Tønsbergfjorden: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Tønsbergfjorden]]''' er en fjord like sør for [[Tønsberg]] i [[Vestfold]]. Fjorden strekker seg i retningen nord-sør langs med øyene [[Tjøme]] og [[Nøtterøy]] i øst og [[Østerøya]] i [[Sandefjord kommune]] i vest, samt [[Stokke]] i nordvest, fra ytre [[Oslofjorden|Oslofjord]] i sør mot Tønsberg havn i nord. | '''[[Tønsbergfjorden]]''' er en fjord like sør for [[Tønsberg]] i [[Vestfold]]. Fjorden strekker seg i retningen nord-sør langs med øyene [[Tjøme]] og [[Nøtterøy]] i øst og [[Østerøya]] i [[Sandefjord kommune]] i vest, samt [[Stokke]] i nordvest, fra ytre [[Oslofjorden|Oslofjord]] i sør mot Tønsberg havn i nord. | ||
Fjorden er ca. 25 km lang, og bredden varierer mellom fem km (ytterst) og 300 meter på det smaleste i den indre delen. Den er merket som [[seilingsled]] for kystfarten, og har forbindelse til Oslofjorden gjennom [[Vrengensundet]] mellom Nøtterøy og Tjøme, og gjennom Stenskanalen i Tønsberg. Innseilingen til Tønsbergfjorden markeres av [[Tønsberg tønne]], sørligst og ytterst på [[Østerøya]] i [[Sandefjord kommune]] på vestsiden og [[Verdens ende (Tjøme)|Verdens ende]] i [[ | Fjorden er ca. 25 km lang, og bredden varierer mellom fem km (ytterst) og 300 meter på det smaleste i den indre delen. Den er merket som [[seilingsled]] for kystfarten, og har forbindelse til Oslofjorden gjennom [[Vrengensundet]] mellom Nøtterøy og Tjøme, og gjennom Stenskanalen i Tønsberg. Innseilingen til Tønsbergfjorden markeres av [[Tønsberg tønne]], sørligst og ytterst på [[Østerøya]] i [[Sandefjord kommune]] på vestsiden og [[Verdens ende (Tjøme)|Verdens ende]] i [[Færder kommune]] på østsiden. | ||
Det ligger flere kjente øyer, særlig i den midtre del av Tønsbergfjorden: [[Hui (Tjøme)|Hui]] eller Hudøy, [[Veierland]] og [[Håøya (Nøtterøy)|Håøya]] er de mest kjente. Der fjorden deles i to av Veierland heter det Tjømekjæla mot øst, og Vestkjæla mot fastlandet i vest. | Det ligger flere kjente øyer, særlig i den midtre del av Tønsbergfjorden: [[Hui (Tjøme)|Hui]] eller Hudøy, [[Veierland]] og [[Håøya (Nøtterøy)|Håøya]] er de mest kjente. Der fjorden deles i to av Veierland heter det Tjømekjæla mot øst, og Vestkjæla mot fastlandet i vest. | ||
Ytterst i fjorden ligger to større [[friområde]]r for fritidsbåter, [[Stauper]] i Sandefjord kommune, og [[Lindholmen]] i | Ytterst i fjorden ligger to større [[friområde]]r for fritidsbåter, [[Stauper]] i Sandefjord kommune, og [[Lindholmen]] i Færder. | ||
Den del av Tønsbergfjorden som ligger vest for Nøtterøy, kalles også for [[Vestfjorden (Nøtterøy)|Vestfjorden]]. | Den del av Tønsbergfjorden som ligger vest for Nøtterøy, kalles også for [[Vestfjorden (Nøtterøy)|Vestfjorden]]. | ||
Sideversjonen fra 28. des. 2017 kl. 10:22
Tønsbergfjorden er en fjord like sør for Tønsberg i Vestfold. Fjorden strekker seg i retningen nord-sør langs med øyene Tjøme og Nøtterøy i øst og Østerøya i Sandefjord kommune i vest, samt Stokke i nordvest, fra ytre Oslofjord i sør mot Tønsberg havn i nord.
Fjorden er ca. 25 km lang, og bredden varierer mellom fem km (ytterst) og 300 meter på det smaleste i den indre delen. Den er merket som seilingsled for kystfarten, og har forbindelse til Oslofjorden gjennom Vrengensundet mellom Nøtterøy og Tjøme, og gjennom Stenskanalen i Tønsberg. Innseilingen til Tønsbergfjorden markeres av Tønsberg tønne, sørligst og ytterst på Østerøya i Sandefjord kommune på vestsiden og Verdens ende i Færder kommune på østsiden.
Det ligger flere kjente øyer, særlig i den midtre del av Tønsbergfjorden: Hui eller Hudøy, Veierland og Håøya er de mest kjente. Der fjorden deles i to av Veierland heter det Tjømekjæla mot øst, og Vestkjæla mot fastlandet i vest.
Ytterst i fjorden ligger to større friområder for fritidsbåter, Stauper i Sandefjord kommune, og Lindholmen i Færder.
Den del av Tønsbergfjorden som ligger vest for Nøtterøy, kalles også for Vestfjorden.
Eksterne lenker
- Tønsbergfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- Tønsbergfjorden på Store norske leksikon