Takark: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Prestegaard, Gamlebyen i Frstad.jpg|[[Prestegården i Fredrikstad]] med takark og [[valmtak]]. Her framstår takarken som en videreføring av fasaden.|[[Bruker:Svandal|Trond Svandal]]|2008}} | {{thumb|Prestegaard, Gamlebyen i Frstad.jpg|[[Prestegården i Fredrikstad]] med takark og [[valmtak]]. Her framstår takarken som en videreføring av fasaden.|[[Bruker:Svandal|Trond Svandal]]|2008}} | ||
{{thumb|Prinsens gate 19 Oslo.jpg|Takarker på [[Gullsmedgården (Kristiania)| | {{thumb|Prinsens gate 19 Oslo.jpg|Takarker på [[Gullsmedgården (Kristiania)|Gullsmedgården]] i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 19 i [[Oslo|Kristiania]].|[[Oslo Museum]]|ca. 1880}} | ||
'''[[Takark]]''', eller bare '''ark''', også kalt '''kvist''' er en betegnelse på et loftsutbygg med saltak opp fra bygningens skråtak, og løftes slik takhøyden på denne delen av loftet. | '''[[Takark]]''', eller bare '''ark''', også kalt '''kvist''' er en betegnelse på et loftsutbygg med saltak opp fra bygningens skråtak, og løftes slik takhøyden på denne delen av loftet. | ||
Sideversjonen fra 16. des. 2020 kl. 07:41
Takark, eller bare ark, også kalt kvist er en betegnelse på et loftsutbygg med saltak opp fra bygningens skråtak, og løftes slik takhøyden på denne delen av loftet.
Ordet er en sammenblanding av latin arca («kiste») og gammelfransk arquiere («skyteskår»).
Takarkens front viderefører som oftest bygningens fasade, med eller uten gjennomløpende gesims foran.
En takark kan ha ulike funksjoner. Den kan romme en kran med luke for inntransport av varer på loft, og sloik utnytte lagringskapasiteten på loftet. Arken kan ha vindu i front, og slik gjøre rommet til et beborelsesrom. Når en ark er utstyrt med vindu, blir den ofte kalt kvist.
Dette bygningselementet er forsatt i utstrakt bruk, også på moderne bygninger.
Arklåver
Utdypende artikkel: Arklåve
Spesielt for Christiania var de såkalte arklåvene som hadde sin bakgrunn i at det i henhold til kongebrev av 1629 var bymarken ment å være et kommunalt felleseie, og det var derfor ikke tillatt å oppføre bolighus på byløkkene. For å omgå dette forbudet ble disse låvene med en boligenhet på loftet med en ark bygget.