Tautra kloster

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Klosterruinene sett fra sørøst.

Foto: Dag Bertelsen, 2009.

Tautra kloster (lat. Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula) var et cistercienserkloster på øya Tautra som ligger i Trondheimsfjorden, Frosta kommune. Klosteret ble grunnlagt av munker fra Lysekloster utenfor Bergen, og i følge arkivar Christian C. A. Lange, innviet den 25. mars 1207. Ruinene er et ettertraktet turistmål.

I følge Frosta i gammel og ny tid. Ei bygdabok (1918) var det en brann i klosteret i 1251, men skadene ble raskt bygget opp igjen. Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1532, og ble underlagt kronen etter reformasjonen i 1537. I 1846 ble restene av ruinene kjøpt av Jacob von der Lippe Hansen, og deretter gitt i gave til Fortidsminneforeningen. Tautra kloster er Fortidsminneforeningens første eiendom.

Klosterets posisjon

Flere av klosterets abbedder

Bebyggelsen

Skisse av klosterruinene tegnet av Gerhard Schøning i 1774.

I 1879 ble det foretatt utgravinger sør for kirken, og det ble da funnet rester av trebygninger bygd rundt en klostergård. På øst og sørøst-siden av disse ble det funnet fundamenter for store steinbygninger. Ruinen er restene av klosterkirken med utvendige mål på 36,5 x 13,5 meter, og en antatt mønehøyde på omtrent 14 meter.

Gerhard Schøning (1722-1780), som var på befaring på klosteret i 1774, beskriver bebyggelsen slik:

”Man ser endnu levninger av klostrets forrige skjønne grundmurede kirke. Den er opført av store brudstene, dels ogsaa av huggen grøtsten, som man har brukt i hjørnene, om vinduer og døre samt ovenpaa kirkens grundfot, Kirken har været 21 alen bred, 60 alen lang og har hat en dør paa den søndre, en ogsaa paa den nordre side, dog ikke like mot hinanden, men den største paa den vestre gavl 3 alen bred. Paa den nordre side har dessuten været 2de døre til 2de derhos staaende kapeller, hvilke døre ei have, som hin, været hvelvede, men overlagt med store flate stene.”

”Kirkens mure har været meget sterke og solide, de har været 3 alen tyk, men nu er de dels ved tidens længde meget forfaldne og dels ved menneskehænder ødelagt, og stene derfra bortført til Trondhjem, hvorav den østre gavl (altsaa foran koret) er helt borte. Over den vestre dør har været et vindu, likesaa bredt og høit som memeldte dør, men de øvrige vinduer har været 3 alen og 1 ½ kvart høie, men smale mot den utvendige side, mot den indvendige side 3 ½ kvart bred. Av dem har været 4 paa kirkens søndre side, av hvilke det mot Østen staar længere fra de andre end disse fra hindanden; men paa den nordre væg have været 5 vinduer. Inde i kirken staar nu en del store aske-, hægge-, og rønnetrær, og dens overblevne mure ere ednu 16-17 alen høie.” .

Klosterruinene i dag

I dag er klosterruinene på Tautra besøkt av reisende fra hele verden. Flere av de reisende velger samtidig å besøke øyas nye kloster, Tautra Mariakloster, som ble tatt innviet i 2006.

• Midnattsmessen

Eksterne ressurser

• Tautra Mariakloster

Kilder

• Frosta i gammel og ny tid. Utg. i anledning festaaret 1914 av ei nemnd. Trondhjem: A/S Johan Christansens boktrykkeri, 1918. S. 89-98 i del 1: Frostas historie, og s. 47-48 i del 2: Gaardshistorie.
• Historie fra Tautra Mariakloster.
• Tautra klosterruin fra Fortidsminneforeningen.