Theodor Denoon Reymert (1815–1891)

Theodor Denoon Reymert (født 27. januar 1815 i Kristiansand, død 2. januar 1891) var brigadelege. I 1864 var deltok han som frivillig på dansk side i andre slesvigske krig.

Theodor Denoon Reymert.
Foto: Faksimile fra Norges læger (1915)

Slekt og familie

Han var sønn av tollkasserer Christen Reymert (1782–1868) og Jeannet Denoon Reymert f. St. Clair Denoon. Mora var fra Edinburgh i Skottland. Faren tilhørte slekta Reymert, og var stamfar til Farsund-greina av denne.

Han ble gift den 11. juli 1855 i Flekkefjord med Anna Malene Beer (1822–1875), datter av visekonsul Christoffer Beer og Dorthea Soland Beer. Paret fikk tre sønner og tre døtre.

Liv og virke

Reymert tok examen artium i 1833, og begynte å studere medisin. I 1840 avla han medisinsk embetseksamen, og han åpna så praksis i Farsund. Deretter var han en tid konstituert distriktslege i Flekkefjord, og så privatlege på Karmøy. I 1850 ble han utnevnt til distriktslege i Nord-Gudbrandsdalen og bosatte seg i Vågå. I 1857 foretok han en studiereise til Danmark, og året etter ble han overflytta til Hvaler som distriktslege, og bosatte seg i Fredrikshald.

I 1863 ble han korpslege i 1. akershusiske brigade. Året etter meldte han seg som frivillig feltlege i andre slesvigske krig. Da krigen brøt ut tidlig på året i 1864 søkte han straks permisjon, og 22. februar kom han til Sønderborg på Als. Han gjorde tjeneste ved 2. divisjons 1. ambulanse - ambulanse betyr i denne sammenheng et provisorisk feltlasarett nær fronten. Reymert var med fram til slutten av april, da han og to andre norske feltleger ble kalt tilbake til Norge. Reymert behandla i løpet av denne tida et stort antall sårede, og foretok mange amputasjoner og andre inngrep. Man hadde på denne tida begynt å bruke kloroform, men Reymert var motstander av dette; han mente at det kunne føre til økt risiko for infeksjoner. Operasjonene ble dermed foretatt uten noen form for bedøvelse. Den 12. mai 1864 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.

I 1870 ble han brigadelege i Trondheim, der han var til 1884. Da ble han overført til Kristiania som brigadelege. I 1889 fikk han majors grad.

Litteratur og kilder