Thomas Hammer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Thomas Hammer]]''' (født ca. 1713 på [[Nes på Hedmarken|Nes]], død 1776) var den første landhandleren på [[Toten]] med kongelig bevilling.
'''[[Thomas Hammer]]''' (født ca. 1713, død 1786?) var den første landhandleren på [[Toten]] med kongelig bevilling.


Hammer vokste opp på [[Nes på Hedmarken]], der faren Ole Hammer var sokneprest. Mora het....
Hammer vokste opp på [[Nes på Hedmarken]], der faren Ole Hammer var sokneprest. Thomas Hammer var gift med Anne Qvislin (ca. 1717-48). De ble foreldrene til blant annet generalveimester og oberstløytnant [[Christoffer Johannes Hammer]] og sokneprest [[Ole Christian Hammer]]. Sistnevnte var far til [[Abraham Falk Hammer]], storbonde og landhandler.
Han var far til blant annet generalveimester og oberstløytnant [[Christoffer Johannes Hammer]] og sokneprest [[Ole Christian Hammer]]. Sistnevnte var far til [[Abraham Falk Hammer]], storbonde og landhandler.


I 1753 fikk han kongelig bevilling til å drive som landhandler på Toten. I svaret fra het det at ......
I 1753 fikk Thomas Hammer kongelig bevilling til å drive som landhandler på Toten. Visestattholder Benzon begrunna dette med at «udi de Districter af Oplandene bør være boesiddende Landkræmmere, hvilke for Almuen kand falholde Visse slags Vahrer, uden at Landmanden derfor skulde paaføres bekostning af Reser til Kjøpstaden.» Samme år løste Hammer også borgerskap i [[Christiania]], noe som var en annen forutsetning for å begynne som handelsmann.
 
Handelsstedet hans, Gudderudvollen, lå etter hovedvegen mellom [[Hoff kirke]] og [[Mjøsa]]. På Gudderudvollen var det både tingsted og eksersisplass, noe som skapte mye trafikk. Hammer døde i 1776, og den 22. oktober dette året ble det holdt auksjon etter han, der både krambuvarer og en del løsøre ble solgt.


== Kilder og litteratur ==  
== Kilder og litteratur ==  


*{{Digitalarkivet|pc00000000015194|Thomas Hammer|Borgere i Christiania 1698-1799}}
*{{Digitalarkivet|pc00000000015194|Thomas Hammer|Borgere i Christiania 1698-1799}}
*[[Tollersrud, Kristian]]: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i ''Totens bygdebok III'', 1968, s.  
*[[Tollersrud, Kristian]]: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i ''Totens bygdebok III'', 1968, s. 589-591.  


{{DEFAULTSORT:HAMMER; THOMAS}}
{{DEFAULTSORT:HAMMER; THOMAS}}
Linje 16: Linje 16:
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Landhandlere]]
[[Kategori:Landhandlere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Fødsler i ]]
[[Kategori:Fødsler i 1713]]
[[Kategori:Dødsfall i ]]
[[Kategori:Dødsfall i 1776]]

Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 14:35

Thomas Hammer (født ca. 1713 på Nes, død 1776) var den første landhandleren på Toten med kongelig bevilling.

Hammer vokste opp på Nes på Hedmarken, der faren Ole Hammer var sokneprest. Thomas Hammer var gift med Anne Qvislin (ca. 1717-48). De ble foreldrene til blant annet generalveimester og oberstløytnant Christoffer Johannes Hammer og sokneprest Ole Christian Hammer. Sistnevnte var far til Abraham Falk Hammer, storbonde og landhandler.

I 1753 fikk Thomas Hammer kongelig bevilling til å drive som landhandler på Toten. Visestattholder Benzon begrunna dette med at «udi de Districter af Oplandene bør være boesiddende Landkræmmere, hvilke for Almuen kand falholde Visse slags Vahrer, uden at Landmanden derfor skulde paaføres bekostning af Reser til Kjøpstaden.» Samme år løste Hammer også borgerskap i Christiania, noe som var en annen forutsetning for å begynne som handelsmann.

Handelsstedet hans, Gudderudvollen, lå etter hovedvegen mellom Hoff kirke og Mjøsa. På Gudderudvollen var det både tingsted og eksersisplass, noe som skapte mye trafikk. Hammer døde i 1776, og den 22. oktober dette året ble det holdt auksjon etter han, der både krambuvarer og en del løsøre ble solgt.

Kilder og litteratur