Thomas Mathiesen (1933–2021)

Thomas Mathiesen (født 5. oktober 1933 i Oslo, død 29. mai 2021) var rettssosiolog, professor ved Universitetet i Oslo 1972–2003, særlig kjent for sin forskning om fengsler og fengselsstraff, men han engasjerte seg også i andre fagfelt innen samfunnsforskningen, blant annet når det gjaldt medier, informasjonsteknologi og overvåkingssystemer.

Faksimile fra Aftenposten 5. oktober 1998; utsnitt av omtale av Thomas Mathiesen i anledning hans 65-årsdag.

Familie

Thomas Mathiesen var sønn av kontorsjef Einar Mathiesen (1903–1883) og legesekretær Birgit Mathiesen (1908–1990). Han giftet seg i 1962 med sosiolog, senere professor Thora Mariken Vaa (1937–2004), datter av billedhugger Dyre Vaa (1903–1980), ekteskapet oppløst i 1966, deretter i 1966 med cand.jur., senere høyesterettsdommer Kirsti Coward (f. 1940), datter av rektor Gorgus Major Coward (1912–1994), ekteskapet oppløst i 1972, deretter i 1995 med sosionom Erla Smári (f. 1953).

Liv og virke

Thomas Mathiesen vokste opp i Bærum. Han tok examen artium i 1952 og dro året etter til USA for å studere. I 1955 tok han en bachelor-grad i sosiologi ved University of Wisconsin. I 1958 tok han magistergraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo. I denne perioden knyttet han seg sterkt til Vilhelm Aubert (1922-1988), som var en viktig skikkelse i oppbyggingen av faget rettssosiologi i Norge.

Fra 1959 til 1964 var Mathiesen vitenskapelig assistent og forskningsstipendiat ved Institutt for Samfunnsforskning. Han var  universitetsstipendiat samme sted 1965–1969, etter at han i 1965 ble han dr. philos. på avhandlingen The Defences of the Weak – A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution, et arbeid som  bygde på langvarig deltakende observasjon på Ila sikringsanstalt

Mathiesen var forskningsleder ved Institutt for Samfunnsforskning 1969–1972, og professor i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1972–2003.  Han var gjesteforsker og gjesteprofessor  i flere land, blant annet ved University of California, Berkeley, i 1975, og var en populær foredragsholder og gjesteforeleser. 

Mathiesen var en aktiv samfunnsdebattant,  gjerne med et motmakt- og “nedenfra”-perspektiv. Han var en av stifterne av KROM (Norsk forening for kriminalreform) i 1968, og siden en drivkraft i foreningens arbeid mot fengselet som den viktigste straffeformen i rettssystemet. I nyere tid var han blant annet opptatt å rette et kritisk søkelys mot moderne informasjonsteknologi og overvåkingssystemer. Han utga en rekke bøker mellom 1965 og 2020.

I 2003  mottok Mathiesen  Zola-prisen for sin innsats for svake grupper i samfunnet og i 2014 mottok han Norsk sosiologforenings hederspris. 

Ettermæle

 
Thomas Mathiesen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I et minneord over Thomas Mathiesen i Klassekampen 4. juni 2021, signert Sturla Falck og Ole Kristian Hjemdal, ble han beskrevet slik (utdrag):

En vegg har blitt borte. Vår gode venn, kollega, nestor i norsk og internasjonal rettssosiologi, aktivist og ildsjel i arbeidet for kriminalreform, professor Thomas Mathiesen, er ikke lenger blant oss. ... Som en av stifterne av pressgruppen KROM, og i alle år den fremste drivkraften, ble Thomas Mathiesen for de fleste kjent som en utrettelig motstander av et kriminalpolitisk straffesystem bygget på fengselet som det fremste virkemiddelet. ... Etter hvert kom alderen til å kreve sitt, den fysiske helsen ble svekket, men intellekt og engasjement var like sterkt inntil det siste.

Thomas Mathiesen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen professor er benyttet på gravminnet.

Kilder