Thora Elisabeth Færden (1873–1956)

Thora Elisabeth Færden i midten. Til venstre svigerinnen, Othilie Wisbech f. Thiis. Til høyre Gudrun Birch-Reichenwald.

Foto: Adolf Johansen (1898).

Thora Elisabeth Færden (født 23. august 1873 i Vang, død 1956 i Moss) var organisasjonskvinne, som særlig engasjerte seg i ungomslaget, helse- og sosialomsorg og religiøst arbeid.

Familie og bosteder

Foreldrene var Hermine Alida Georgine f. Wisbech (1837-1910) fra Bergen og Michael Johan Færden (1837-1912) fra Norderhov, Ringerike. Thora hadde en eldre og to yngre brødre. De to eldste barna ble født i Vang, der faren mellom 1867 og 1875 var personellkapellan hos prosten Paul Winsnes, som var gift med Hanna. De to yngste barna ble født i Kristiania, der familien i 1875 bodde i Parkveien 31. Faren var prest ved Kristiania arbeidsanstalt til han ble forflyttet til Røyken i 1881. I 1890 ble han sogneprest og familien bodde da på Norderhov prestegård.

I folketellingene for 1891, 1900 og 1910 er Thora oppført som hjemmeværende datter med huslig gjerning på prestegården. I den kommunale folketellingen for 1914 bor hun i Storgata 6 i Moss sammen med broren Alf og moren, som var blitt enke to år tidligere. Trolig flyttet mor og datter til Moss i 1912. I husstanden bodde også to piker: Thora Fredriksen fra Rygge og Helene Amalie Kjærstad fra Vestby. Også i 1920 er Thora Færden, nå oppført som rentenist, bosatt i Storgata i Moss. I husstanden bor også Urania Christoffersen, som er hushjelp for Thora og broren.

Avisen Hønefoss og Oplands Socialdemokrat kan 24. september 1921 fortelle at Thora Færden har fått hjemmelsbrev fra skifteretten på gnr 134/10, et bruk under Løken gård, Norderhov. I samme spalte kommer det fram at hennes tante, Gunda Marie Færden, har fått hjemmelen til Øvre Klekken, 102/3, som Thoras kusine, Else Hval, senere arvet.

Brødrene Christian Wisbech (1869-1922) og Michael Færden (1876-1929) ble begge ingeniører og bedriftsledere, mens Alf Færden (f. 1881) ble lege. Alle brødrene giftet seg, mens Thora levde som ugift.

Ungdomslagsarbeid

Norderhov ungdoms- og idrettslag ble stiftet 12. februar 1899 på Thora Færdens initiativ. Hun var nestformann i det første styret og ble formann i 1907, "(...) en stilling, som denne begavede og initiativrike dame er særlig skikket for; hun har ogsaa helt siden lagets stiftelse været en del af bestyrelsen.", skrev Ringerikes blad.

Blant sakene hun tok opp mens hun satt i styret, var ombygging og tilbygg til gymsalen på Kirkeskolen, som laget i 1905 søkte herredsstyret om midler til. I hennes tid som formann ble det ofte arrangert tablåer, gjerne med utgangspunkt i norske folkeviser. Musikken skal ha vært et samlingspunkt også på prestegården, takket være den musikalske moren.

Helse- og sosialomsorg

I 1903 ble det arrangert basar i lokalet Ringerike til inntekt for et innlandssanatorium for tuberkuløse barn. Blant arrangørene var tre blad Færden. Foruten Thora, var det frøknene Else og Helga Færden. De var trolig Thoras kusiner og døtrene til farbroren Haakon. Samme år var Færden og ungdomslaget pådrivere for Norderhov sykepleierforening, som ble stiftet 30. januar. Færden var formann fra starten og fram til 1913. I 1908 ble hun også medlem av styret for Norderhov-Hønefoss Barnehjem, der hun gikk inn i stedet for kusinen Else, som var død året før.

I Moss arrangerte Færden og to andre kvinner i 1918 basar til inntekt for Fondet for slitte husmødres ferieopphold og Diakonissernes ferieopphold. Hun var ellers formann i Moss Sociale Klubb, fra den ble dannet i 1924 og til 1935. I 1940 skiftet denne lokale kretsen av Norges Røde Kors navn til Moss Røde Kors.

Religiøst og kulturelt virke

Prestedatteren var også engasjert i det religiøse livet i lokalsamfunnene hun bodde. Både på Norderhov og i Moss bidro hun i menighetsarbeidet på ulike måter. Blant annet dro hun på besøk til syke og ensomme. Hun var også medlem av Kvinnelige misjonsarbeidere (KMA).

Da faren arbeidet med det siste populærteologiske skriftet sitt, fungerte datteren som en slags sekretær. Han dikterte fra sykesenga, og hun skrev. "Da den siste setningen var diktert, gikk det et solstreif over ansiktet hans." kunne hun fortelle.

Thora Færden hadde også sans for kirkekunst. I 1910-12 dekorerte hun kirkeskipet og korbuen i Norderhov kirke med oldkristne fugle- og rankemotiver i brystningshøyde.

Ettermæle

Da hun døde i 1956, bodde Færden fortsatt hos broren i Moss. I et av minneordene om henne, minnes barndomsvennen Thorvald E. Solberg prestegården som svært gjestfritt "(...) for all den ungdom som datteren Thora og de tre sønnene kunne vinne over og føre med seg hjem". Videre at hun "Uendelig stillferdig, men helt naturlig var hun midtpunktet tross alt hva hun kunne finne på for å gjøre seg usynlig." Hun hadde også en medfødt humor: "Kilden holdt seg like sprudlende frisk til hennes siste dager, men den hadde ingen en bismak."

Kilder og litteratur

• Ringerikske slekter. Utg. Grøndahl. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Moss Avis 1956.01.21. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Mjør, Sigv.: To særpregede representanter fra Ringerike. I: Ringerike. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Thora Færden i Historisk befolkningsregister