Thora Skolmen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Thora Skolmen foto.jpg|Thora Skolmen.|Faksimile fra Kolsrud (1952): ''Boka om Land''.}} | |||
'''[[Thora Skolmen]]''' (født [[21. juli]] [[1868]] i [[Nordre Land kommune]], død [[10. oktober]] [[1933]] samme sted) var lærer, stemmerettsforkjemper og folkeminnesamler. | '''[[Thora Skolmen]]''' (født [[21. juli]] [[1868]] i [[Nordre Land kommune]], død [[10. oktober]] [[1933]] samme sted) var lærer, stemmerettsforkjemper og folkeminnesamler. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Hun var datter av [[Torger Hansen Skolmen]] og [[Ingeborg Kristiansdatter Væle]]. Faren var aktiv innen [[lekmannsbevegelsen]], det som nå er [[indremisjonen]]. Han var gårdbruker på [[Søndre Skolmen (gård i Nordre Land)|Søndre Skolmen]]. | Hun var datter av [[Torger Hansen Skolmen]] og [[Ingeborg Kristiansdatter Væle]]. Faren var aktiv innen [[lekmannsbevegelsen]], det som nå er [[indremisjonen]]. Han var gårdbruker på [[Søndre Skolmen (gård i Nordre Land)|Søndre Skolmen]]. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Hun utdannet seg til lærer ved [[Hamar lærerskole|Hamar seminar]], og ble uteksaminert i 1897. Hun arbeidet som lærerinne i [[Vardal]], så i [[Ytre Rendal kommune|Ytre Rendalen]] før hun i 1901 kom til [[Hov i Land|Hov]], der hun virket til 1912. Hun måtte da gi seg som lærerinne fordi hørselen sviktet. Pensjonen ble liten, så hun måtte flytte til broren på Søndre Skolmen. I alle disse årene var Thora aktiv i samfunnets tjeneste. Hun engasjerte seg i arbeidet for alminnelig stemmerett for kvinner. Thora og søsteren Helene var blant de første medlemmene i [[Norsk Kvinnesaksforening]]. Hun brevveksla med blant annet [[Aasta Hansteen]], [[Gina Krog]] og [[Katti Anker Møller]]. På et tidspunkt kritiserte hun [[Hulda Garborg]] offentlig; slik kritikk av ei medsøster var det ikke alle som var like fornøyd med, men det illustrerer hvor engasjert hun var i saken. Sammen med [[Maria Øksne]] og [[Maria Røberg Kolsrud]] forsøkte hun å opprette et lokallag av kvinnesaksforeninga, uten at det ser ut til at det kom noe ut av det. | |||
Hun utdannet seg til lærer ved [[Hamar lærerskole|Hamar seminar]], og ble uteksaminert i 1897. Hun arbeidet som lærerinne i [[Vardal]], så i [[Ytre Rendal]] før hun i 1901 kom til [[Hov]] der hun virket til 1912. Hun måtte da gi seg som lærerinne fordi hørselen sviktet. Pensjonen ble liten, så hun måtte flytte til broren på Søndre Skolmen. I alle disse årene var Thora aktiv i samfunnets tjeneste. Hun engasjerte seg i arbeidet for alminnelig stemmerett for kvinner. Thora og søsteren Helene var blant de første medlemmene i [[Norsk Kvinnesaksforening]]. Hun brevveksla med blant annet [[Aasta Hansteen]], [[Gina Krog]] og [[Katti Anker Møller]]. På et tidspunkt kritiserte hun [[Hulda Garborg]] offentlig; slik kritikk av ei medsøster var det ikke alle som var like fornøyd med, men det illustrerer hvor engasjert hun var i saken. Sammen med [[Maria Øksne]] og [[Maria Røberg Kolsrud]] forsøkte hun å opprette et lokallag av kvinnesaksforeninga, uten at det ser ut til at det kom noe ut av det. | |||
Thora engasjerte seg sterkt i arbeidet med de to første bindene av ''[[Boka om Land]]'' som startet i 1914. Hun samlet inn, og fikk skrevet ned folkeviser, suller, lokker og regler. Hun tok også for seg det hun selv kalte «Musikk uten kunstige instrumenter, men egentlig ikke sang». Med det mente hun kauking, lalling, tralling og kulokk, som hun omtalte som en helt kvinnelig musikk. Særpreget er de høye tonene, ofte en hel oktav over annen musikk. Et skriv til redaktøren der, [[Oluf Kolsrud]], viser at hun gjerne kunne skrive på dialekt: «Je har drivi og skrivi, rivi og sliti og har måkå og båkå, soft og råkå så det gjør vondt åt huggui og det blir så mye bøss i håri mine. Desse visene blir gående her og kjæm itte over dørstokken, som venter vel på følje...».<ref>Sitert fra Nordal 2006.</ref> | Thora engasjerte seg sterkt i arbeidet med de to første bindene av ''[[Boka om Land]]'' som startet i 1914. Hun samlet inn, og fikk skrevet ned folkeviser, suller, lokker og regler. Hun tok også for seg det hun selv kalte «Musikk uten kunstige instrumenter, men egentlig ikke sang». Med det mente hun kauking, lalling, tralling og kulokk, som hun omtalte som en helt kvinnelig musikk. Særpreget er de høye tonene, ofte en hel oktav over annen musikk. Et skriv til redaktøren der, [[Oluf Kolsrud]], viser at hun gjerne kunne skrive på dialekt: «Je har drivi og skrivi, rivi og sliti og har måkå og båkå, soft og råkå så det gjør vondt åt huggui og det blir så mye bøss i håri mine. Desse visene blir gående her og kjæm itte over dørstokken, som venter vel på følje...».<ref>Sitert fra Nordal 2006.</ref> | ||
| Linje 15: | Linje 14: | ||
Hun samarbeida med Maria Røberg Kolsrud om utgivelsen av juleheftet ''[[Trettenhelja]]'', som kom ut fra 1917 til 1920. | Hun samarbeida med Maria Røberg Kolsrud om utgivelsen av juleheftet ''[[Trettenhelja]]'', som kom ut fra 1917 til 1920. | ||
Thora Skolmen døde etter å ha falt | Thora Skolmen døde etter å ha falt utfor et stup ved et uhell. | ||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== | ||
| Linje 23: | Linje 22: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
| Linje 31: | Linje 29: | ||
* {{hbr1-1|pf01036449003329|Thora Skolmen}}. | * {{hbr1-1|pf01036449003329|Thora Skolmen}}. | ||
* [http://www.folkedans.com/boker/boker_folkedans1.htm Folkemusikk - «Litteratur/bøker om Folkedans».] | * [http://www.folkedans.com/boker/boker_folkedans1.htm Folkemusikk - «Litteratur/bøker om Folkedans».] | ||
* Nordal, Karl: «Thora Skolmen 1869–1933» i ''Oppland Arbeiderblad'' 2006-09-15. {{ | * Nordal, Karl: «Thora Skolmen 1869–1933» i ''Oppland Arbeiderblad'' 2006-09-15. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20060915_83_213_1}}. | ||
* [http://www.dokpro.uio.no/ballader/lister/alfa_titler/tittel_289.html Universitetet i Oslo] - «Tordivelen og Fluga». | * [http://www.dokpro.uio.no/ballader/lister/alfa_titler/tittel_289.html Universitetet i Oslo] - «Tordivelen og Fluga». | ||
* [http://www.opa.no/randsfjord/index.php?id=50 Arkivliste for Opplandsarkivet]. | * [http://www.opa.no/randsfjord/index.php?id=50 Arkivliste for Opplandsarkivet]. | ||
*Kolsrud, Oluf: ''Boka om Land''. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012020808036}}. | *Kolsrud, Oluf: ''Boka om Land''. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012020808036}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Skolmen, Thora}} | {{DEFAULTSORT:Skolmen, Thora}} | ||
| Linje 46: | Linje 43: | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] | [[Kategori:Folkeminnesamlere]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Thora Skolmen (født 21. juli 1868 i Nordre Land kommune, død 10. oktober 1933 samme sted) var lærer, stemmerettsforkjemper og folkeminnesamler.
Slekt og familie
Hun var datter av Torger Hansen Skolmen og Ingeborg Kristiansdatter Væle. Faren var aktiv innen lekmannsbevegelsen, det som nå er indremisjonen. Han var gårdbruker på Søndre Skolmen.
Thora var det sjette av deres ti barn; åtte av dem vokste opp. Hun var søster av blant annet lærer Elisabeth Kristine Skolmen, lærer og kvinnesaksforskjemper Helene Skolmen og kunstmaler og lærer Kristian Skolmen (1863–1946). For de som måtte lure på forbindelsen til komikeren Jon Skolmen, var Kristian Skolmen hans farfar, og Thora Skolmen dermed hans grandtante. Thora Skolmen forble ugift.
Liv og virke
Hun utdannet seg til lærer ved Hamar seminar, og ble uteksaminert i 1897. Hun arbeidet som lærerinne i Vardal, så i Ytre Rendalen før hun i 1901 kom til Hov, der hun virket til 1912. Hun måtte da gi seg som lærerinne fordi hørselen sviktet. Pensjonen ble liten, så hun måtte flytte til broren på Søndre Skolmen. I alle disse årene var Thora aktiv i samfunnets tjeneste. Hun engasjerte seg i arbeidet for alminnelig stemmerett for kvinner. Thora og søsteren Helene var blant de første medlemmene i Norsk Kvinnesaksforening. Hun brevveksla med blant annet Aasta Hansteen, Gina Krog og Katti Anker Møller. På et tidspunkt kritiserte hun Hulda Garborg offentlig; slik kritikk av ei medsøster var det ikke alle som var like fornøyd med, men det illustrerer hvor engasjert hun var i saken. Sammen med Maria Øksne og Maria Røberg Kolsrud forsøkte hun å opprette et lokallag av kvinnesaksforeninga, uten at det ser ut til at det kom noe ut av det.
Thora engasjerte seg sterkt i arbeidet med de to første bindene av Boka om Land som startet i 1914. Hun samlet inn, og fikk skrevet ned folkeviser, suller, lokker og regler. Hun tok også for seg det hun selv kalte «Musikk uten kunstige instrumenter, men egentlig ikke sang». Med det mente hun kauking, lalling, tralling og kulokk, som hun omtalte som en helt kvinnelig musikk. Særpreget er de høye tonene, ofte en hel oktav over annen musikk. Et skriv til redaktøren der, Oluf Kolsrud, viser at hun gjerne kunne skrive på dialekt: «Je har drivi og skrivi, rivi og sliti og har måkå og båkå, soft og råkå så det gjør vondt åt huggui og det blir så mye bøss i håri mine. Desse visene blir gående her og kjæm itte over dørstokken, som venter vel på følje...».[1]
Hun samarbeida med Maria Røberg Kolsrud om utgivelsen av juleheftet Trettenhelja, som kom ut fra 1917 til 1920.
Thora Skolmen døde etter å ha falt utfor et stup ved et uhell.
Bibliografi
- Skolmen, Thora, Leik, Musikk og Dans. Boka om Land I, Oslo 1914
- Skolmen, Thora, Leik, Musikk og Dans. Boka om Land II, Oslo 1952
- Skolmen, Thora, Leik og dans. Opptegnelser fra Land, Norsk Folkekultur 1935
Referanser
- ↑ Sitert fra Nordal 2006.
Kilder og litteratur
- Thora Skolmen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Thora Skolmen i folketelling 1910 for Søndre Land herred fra Digitalarkivet.
- Thora Skolmen i Historisk befolkningsregister.
- Folkemusikk - «Litteratur/bøker om Folkedans».
- Nordal, Karl: «Thora Skolmen 1869–1933» i Oppland Arbeiderblad 2006-09-15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Universitetet i Oslo - «Tordivelen og Fluga».
- Arkivliste for Opplandsarkivet.
- Kolsrud, Oluf: Boka om Land. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.