Thorstein Eliasson Brændmo

Thorstein Eliasson Brændmo (født i Meråker i 1838, død i Stanley, Wisconsin, 28. september 1912) var fotograf. Han virket i Nordland fra omkring 1870 til 1904, og deretter i USA. Brændmo fotograferte særlig utendørs, med motiver fra hverdags- og arbeidsliv. Mange fotografer har gått i lære hos Brændmo, som hadde atelierer flere steder i Nordland.

Første malmutskipning fra Narvik, 1903. Damplokomotiv med malmvogner på kaia og dampskip som lastes.
Foto: Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket
Æresport i Narvik for kongen under åbningsfestlighetene 14. juli 1903
Foto: Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket
Kaianlegg i Narvik, 1900
Foto: Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket
Flekking av fisk i Lofoten, 1899.
Foto: Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket
Tørking av klippfisk.
Foto: Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket

Familie

Brændmo var sønn av Elias Torsteinson (født ca 1817) og Marit Rollaugsdatter (født ca 1816), som i 1865 var leilendinger på plassen Brennmo (Brændmo) i Hattfjelldal, Nordland, dit de skal ha flyttet omkring 1840. Paret hadde i 1865 fem barn boende hjemme, blant annet Andreas (1853-1912) og Rollev (1855-1948), som begge ble fotografer. I 1870-årene emigrerte familien, utenom de tre fotografene, til Amerika. Etter å ha praktisert en tid som fotografer i Norge, fulgte Andreas og Rollev etter og fortsatte virksomheten i USA. I 1904 dro også Thorstein over.

Thorstein giftet seg 6. desember 1881 med Mathea Susanne Eriksen (født 1859) fra Hemnes, der hun i folketellingen for 1875 står oppført som tjeneste- og barnepike på gården Hemnesberget. Paret fikk tre barn, og to av dem, Emil (f. 1884) og Thorstein, ble også fotografer, som etablerte seg i Narvik omkring 1910.

Fotografvirksomheten

Fram til 1871 drev Thorstein trolig som landhandler i Hattfjelldal, der han bodde som innerst hos sogneprest Søren Schjeldrup. Deretter utdannet han seg som fotograf. I begynnelsen merket han bildene med et lite gummistempel "Brændmo" i kursiv foran på kartongen. I tiden 1870-75 var han antakelig omreisende fotograf uten fast atelier, men en gang mellom 1875 og 1881 kom han til Bodø, der han startet egen praksis, med atelier i hjørnegården mellom Helliesens gate og Storgata. Her holdt han sannsynligvis til inntil han emigrerte til USA 20. juli 1904 og lokalene ble overtatt av skomaker Endal.

Filialer og lærlinger

Etter hvert utvidet Brændmo virksomheten med en filial i sentrum av Kabelvåg fra omkring 1883 og en i Stokmarknes fra omkring 1887-88. Rundt 1900 etablerte han seg også med atelier i gate 1, senere Kongens gate 40, i Narvik, der også J. Revolds jernvareforretning holdt til. Her opptrådte han for første gang i kompaniskap med sønnen Emil Erik, et samarbeid som fortsatte etter at de begge hadde flyttet til USA i 1904, først i Maynard, Minnesota, senere i Stanley, Wisconsin. Brændmo drev forretningene godt. I Skatteligningen for Bodø for 1891 sto han oppført med en inntekt på 1800 kroner og en formue på 4000, noe som var godt over gjennomsnittet for en bodøborger.

Brændmo hadde flere lærlinger, blant annet broren Rollev, som i 1875 var blitt fotografsvenn og bodde sammen med storebroren og hans familie i Bodø. Kanskje gikk også Andreas i lære hos sin eldre bror. I årene 1889-1901 hadde han Johan Rasch Larsen fra Rødøy i lære. Han arbeidet dessuten i Brændmos forretning i Bodø. Også Arnt O. Åsvang gikk i lære hos ham, og det samme gjorde muligens brødrene Ivar og Helge Olsen Hoff, som var sambygdinger av Brændmo. På slutten av 1880-tallet var Brændmo lærermester for Johan Lind fra Kabelvåg, og i Narvik hadde han Hans Walsø Mathisen Kanstad i lære i ett år fra 1898.

Motiver

Det var særlig arbeids- og hverdagsliv Brændmo spesialiserte seg på. Blant annet dokumenterte han utbyggingen av Ofotbanen og gruvearbeid i Sulitjelma. Flere av Brændmos bilder er senere kopiert av andre fotografer og utgitt for å være deres egne. Han utga sine beste bilder som serien Norske prospekter, med motiver fra blant annet Bodø, datert 1885, Svolvær 1898 og Narvik 1897 og 1904. Antakelig tok han mesteparten av arkivet med seg da han emigrerte til USA.

Virkesteder

  • Ca 1870-1904: Bodø
  • Ca 1883: Kabelvåg
  • Ca 1887: Stokmarknes
  • Ca 1899-1904: Narvik

Se også

Kilder