Tjuvholmen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Tjuvholmen Oslo september 2012.jpg|Tjuvholmen domineres av Astrup Fearnley-museet, som åpnet her høsten 2012. Bygget er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0168 1.jpg|Det var ikke de velstående som bodde på Tjvuholmen da denne tegninga sto på trykk i 1875. | {{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0168 1.jpg|Det var ikke de velstående som bodde på Tjvuholmen da denne tegninga sto på trykk i 1875.|fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}} | ||
'''[[Tjuvholmen (Oslo)|Tjuvholmen]]''' er et tidligere kaianlegg i [[Oslo]], som i 2000- og 2010-åra ble utviklinga som et handels-, fornøyelses- og boligstrøk. Det ligger i forlengelsen av [[Aker Brygge]], som det er forbundet med over ei bru over kanalen som skiller strøkene. I øst strekker Tjuvholmen seg mot [[Filipstadkaia]]. I dag domineres holmen av [[Astrup Fearnley Museet|Astrup Fearnley Museet for moderne Kunst]]. | '''[[Tjuvholmen (Oslo)|Tjuvholmen]]''' er et tidligere kaianlegg i [[Oslo]], som i 2000- og 2010-åra ble utviklinga som et handels-, fornøyelses- og boligstrøk. Det ligger i forlengelsen av [[Aker Brygge]], som det er forbundet med over ei bru over kanalen som skiller strøkene. I øst strekker Tjuvholmen seg mot [[Filipstadkaia]]. I dag domineres holmen av [[Astrup Fearnley Museet|Astrup Fearnley Museet for moderne Kunst]]. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths="250" heights="250"> | ||
Fil:Akershus seet fra Tyveholmen - no-nb digifoto 20160304 00160 NB NS NM 08606.jpg|På begynnelsen av 1800-tallet var det bare nakne svaberg på Tjuvholmen. | Fil:Akershus seet fra Tyveholmen - no-nb digifoto 20160304 00160 NB NS NM 08606.jpg|På begynnelsen av 1800-tallet var det bare nakne svaberg på Tjuvholmen. | ||
Fil:Tyveholmen.jpg|Tjuvholmen, da kalt Tyveholmen, med [[Hovedøya]] i bakgrunnen.{{byline|[[Marie Tannæs]]/[[Oslo Museum]]|1883}} | |||
Fil:Tyveholmen - no-nb digifoto 20160308 00181 NB NS NM 08903.jpg|Tjuvholmen tidlig på 1900-tallet. {{Byline|Narve Skarpmoen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 18: | Linje 20: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
== Se også == | |||
* [https://historisketurtips.no/skulpturvandring-tjuvholmen/ Skulpturvandring på Tjuvholmen] | |||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.907108|N|10.720755|Ø}} | {{artikkelkoord|59.907108|N|10.720755|Ø}} | ||
Nåværende revisjon fra 3. okt. 2023 kl. 09:18
Tjuvholmen er et tidligere kaianlegg i Oslo, som i 2000- og 2010-åra ble utviklinga som et handels-, fornøyelses- og boligstrøk. Det ligger i forlengelsen av Aker Brygge, som det er forbundet med over ei bru over kanalen som skiller strøkene. I øst strekker Tjuvholmen seg mot Filipstadkaia. I dag domineres holmen av Astrup Fearnley Museet for moderne Kunst.
Opprinnelig var området en lang, smal holme. Den består dels av rombeporfyr, og var det første stedet hvor den tyske geologen Leopold von Buch så denne vulkanske bergarten. Han navnga den etter de rombeforma hvite innslaga av feltspat. Porfyrfeltet Tjuvholmgangen strekker seg gjennom byen opp til Vettakollen og muligens også sørover nesten til Vinterbro.
Holmen ble ei tid brukt som rettersted for tjuver, noe som blant annet er nevnt i dokumenter fra 1730-åra. I 1874 ble det første offentlige sosialistmøtet i Oslo holdt på Tjuvholmen, da den danske agitatoren Marius Jantzen besøkte byen. Området var da regna som en del av forstaden Pipervika. Fra 1925 begynte utbygginga av kaianlegget, og dette arbeidet var ikke ferdig før i 1958. Fred. Olsen flytta til Tjuvholmen i 1959, og holdt til der inntil rederiet flytta til Sørengutstikkeren i 1971. På vestsida av Tjuvholmen lå en mindre utstikker som Renholdsverket brukte som lastebrygge for gatesop og søppel. Utstikkeren ble fjerna i 1954. Av bygningen var det fire store havneskur, hvor forskjellige institusjoner og bedrifter holdt til. Blant de som har brukt området er Aker Engineering, Statens balletthøgskole og Statens operahøgskole. Kaia ble ellers brukt mest til stykkgods, særlig jern.
Noe før årtusenskiftet ble det vedtatt å avvikle kaidrifta på Tjuvholmen. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og i 2002 ble Niels Torp og Selvaag Gruppen utlyst som vinner. I 2004 starta utbygginga. Tjuvholmen ble utvida fra 33 til 51 dekar, og bebyggelsen er lagt langs handlegata Tjuvholmen allé.
Galleri
På begynnelsen av 1800-tallet var det bare nakne svaberg på Tjuvholmen.
Tjuvholmen, da kalt Tyveholmen, med Hovedøya i bakgrunnen.Foto: Marie Tannæs/Oslo Museum (1883).
Tjuvholmen tidlig på 1900-tallet.Foto: Narve Skarpmoen
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Se også
Koordinater: 59.907108° N 10.720755° Ø