Toke (innsjø): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
'''[[Toke (innsjø)|Toke]]''', eller ''Tokke'' er en innsjø i nedre del av [[Kragerøvassdraget]] og ligger i kommunene [[Drangedal kommune|Drangedal]], [[Bamble kommune|Bamble]], [[Kragerø kommune|Kragerø]]. Innsjøen deles i Øvre Toke og Nedre Toke samt en arm, Rørholtfjorden, mot sørøst og som går inn i Bamble kommune. Avløpet fra Nedre Toke heter [[Lundereidelva]]. | '''[[Toke (innsjø)|Toke]]''', eller ''Tokke'' er en innsjø i nedre del av [[Kragerøvassdraget]] og ligger i kommunene [[Drangedal kommune|Drangedal]], [[Bamble kommune|Bamble]], [[Kragerø kommune|Kragerø]]. Innsjøen deles i Øvre Toke og Nedre Toke samt en arm, Rørholtfjorden, mot sørøst og som går inn i Bamble kommune. Avløpet fra Nedre Toke heter [[Lundereidelva]]. | ||
Innsjøen lå opprinnelig på 55,75 moh., men etter at vassdraget ble regulert i 1899–1903 har den en reguleringshøyde på 56–60 moh., et areal på 31 km² og med et magasinvolum på 150 millioner m³. Innsjøen fungere som magasin for fem kraftverk videre nedover i vassdraget. | Innsjøen lå opprinnelig på 55,75 moh., men etter at vassdraget ble regulert fra første gang i 1899–1903 og nye reguleringer fram til rundt 1940 har den en reguleringshøyde på 56–60 moh., et areal på 31 km² og med et magasinvolum på 150 millioner m³. Innsjøen fungere som magasin for fem kraftverk videre nedover i vassdraget. | ||
[[Oppgangssag]]a kom til området rundt 1530 og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. Småelvene som rant ut i Toke ble demt opp for [[tømmerfløting]] og sagdrift, også nedenfor Tokes utløp til Lundereidelva og i vassdraget videre ned mot [[Kragerø]] fantes det mange sager som benyttet seg av vannkraften før utløpet. I 1899 ble det gitt konsesjon for oppdemming av innsjøen av hensyn til fløtingen, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» fikk konsesjon på regulering og oppdemming av Toke og Hoseidvatnet. | [[Oppgangssag]]a kom til området rundt 1530 og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. Småelvene som rant ut i Toke ble demt opp for [[tømmerfløting]] og sagdrift, også nedenfor Tokes utløp til Lundereidelva og i vassdraget videre ned mot [[Kragerø]] fantes det mange sager som benyttet seg av vannkraften før utløpet. I 1899 ble det gitt konsesjon for oppdemming av innsjøen av hensyn til fløtingen, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» fikk konsesjon på regulering og oppdemming av Toke og Hoseidvatnet. | ||
Som følge av kraftutbyggingen i vassdraget fikk Norsk Elektrokemisk Aktieselskap (NEA) i 1916 konsesjon på oppdemming av Toke, men en rekke forlengelser og utsettelser førte til at Toke først rundt 1940 fikk den reguleringshøyden innsjøen har idag. Gjennomsnittlig renner det hvert sekund mer enn 32 000 liter vann ut av Toke. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 5. des. 2023 kl. 16:46
| Toke | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| |
| Bildetekst: | Avløpet med reguleringsdammen ved Dalsfos kraftverk. Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).
|
| Alt. navn: | Tokke |
| Areal: | 31 km² |
| Høyde: | 56–60 moh. |
| Vassdrag: | Kragerøvassdraget |
| Kommune: | Drangedal, Bamble, Kragerø |
| Fylke: | Telemark |
Toke, eller Tokke er en innsjø i nedre del av Kragerøvassdraget og ligger i kommunene Drangedal, Bamble, Kragerø. Innsjøen deles i Øvre Toke og Nedre Toke samt en arm, Rørholtfjorden, mot sørøst og som går inn i Bamble kommune. Avløpet fra Nedre Toke heter Lundereidelva.
Innsjøen lå opprinnelig på 55,75 moh., men etter at vassdraget ble regulert fra første gang i 1899–1903 og nye reguleringer fram til rundt 1940 har den en reguleringshøyde på 56–60 moh., et areal på 31 km² og med et magasinvolum på 150 millioner m³. Innsjøen fungere som magasin for fem kraftverk videre nedover i vassdraget.
Oppgangssaga kom til området rundt 1530 og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. Småelvene som rant ut i Toke ble demt opp for tømmerfløting og sagdrift, også nedenfor Tokes utløp til Lundereidelva og i vassdraget videre ned mot Kragerø fantes det mange sager som benyttet seg av vannkraften før utløpet. I 1899 ble det gitt konsesjon for oppdemming av innsjøen av hensyn til fløtingen, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» fikk konsesjon på regulering og oppdemming av Toke og Hoseidvatnet.
Som følge av kraftutbyggingen i vassdraget fikk Norsk Elektrokemisk Aktieselskap (NEA) i 1916 konsesjon på oppdemming av Toke, men en rekke forlengelser og utsettelser førte til at Toke først rundt 1940 fikk den reguleringshøyden innsjøen har idag. Gjennomsnittlig renner det hvert sekund mer enn 32 000 liter vann ut av Toke.