Totens sorenskriveri: Forskjell mellom sideversjoner
(illustrasjon) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Sorenskrivere (etter 1800) == | == Sorenskrivere (etter 1800) == | ||
{{thumb|Kjelsrud Norsk Kundgjørelsestidende 13 4 1915 s 2.PNG|En av sorenskriverens oppgaver var å føre firmaregister. Her kunnkjøres det at Kristine Kjelsrud på Gjøvik har startet forretning og at denne er registrert av skriveren (1915).|''Norsk Kunnkjørelsestidende''}} | |||
*[[Lauritz Weidemann]] 1802-1817 | *[[Lauritz Weidemann]] 1802-1817 | ||
*[[Christopher Christian Weidemann]] 1817-1853 | *[[Christopher Christian Weidemann]] 1817-1853 | ||
Sideversjonen fra 26. nov. 2014 kl. 07:57
Mal:Thumb høyre Toten tingrett ble lagt ned ved årsskiftet 2008/2009 og gikk inn i den nye Gjøvik tingrett. Den gamle tingretten (før kalt Toten sorenskriveri/Toten, Vardal og Biri sorenskriveri) omfatta de tre bygdene Toten, Vardal og Biri, som tilsvarte de tre nåværende kommunene Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten. Sorenskriveriet hadde siden 1696 vært en svært stabil administrativ enhet, med bare små grensejusteringer. Dette står i kontrast til Totens fogderi, som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de få grensejusteringene var overføringa av gardene Hol og Skomakarbekken i Feiring til Eidsvoll sorenskriveri i 1844/45.
De første sorenskriverne bodde på sine egne garder, men i 1813 ble Enge og deler av Underslaus ved det seinere tettstedet Kapp lagt ut til sorenskrivergard. Men sannsynligvis var det først sorenskriver Erichsen (1853-1859) som bodde på eiendommen. Over en periode på 120 år var dette skrivergard, med flere kjente personligheter som sorenskrivere. Blant annet bodde Johan Castberg der i sin tid som Toten-skriver (1906-1924).
Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i Strandgata 13. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009.
Sorenskrivere (etter 1800)
- Lauritz Weidemann 1802-1817
- Christopher Christian Weidemann 1817-1853
- Christian Fredrik Erichsen 1853-1859
- John Collett Posthumus Elieson 1859-1876
- Johan Christian Ræder Scheel 1877-1898
- Peter Theodor Stoud Platou 1898-1906
- Johan Castberg 1906-1924
- Olav Hohle 1911-1926 (konstituert)
- Thorvald Backe 1926-1948
- Mentz Darre Lødrup 1948-1968
- Kristian Helme 1968-1977
- Nils B. Hohle 1977-1981
- Kåre Gåsvatn 1981-1994
- Elling Follestad 1994-2008
Kilder og litteratur
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 157 og 347-361.
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 261.