Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26): Forskjell mellom sideversjoner
(Redigert teksten) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (32 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] | | kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] | ||
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]]) | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]]) | ||
| gnr = | | gnr = 54 | ||
| bnr = | | bnr = 26 | ||
| type = [[Husmannsplass]] | | type = [[Husmannsplass]] | ||
| bilde = Trettbråtan gnr. 54.26 Kongsvinger BS 2021.jpg | |||
| bildetekst = Omkring 1890 ble låven på Trettbråtan flyttet til [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)|Tangen søndre gnr. 56/24]]. {{Byline|Bjørn Sandberg|2021}} | |||
| altnavn = Tretbraaten, Trættebraaten | |||
}} | }} | ||
[[ | {{Thumb|Trettbråtan gnr 54 26 Kongsvinger kommune 1918.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Trettbråtan sørøst for Bogerfløyta. Naboplassen [[Fløitlien under Sæter nordre|Fløitlia]] ligger rett øst for Bogersjøen. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv (1918)]]}} | ||
[[Husmannsplassen]] '''Trettbråtan''' var en av de største plassene under Sæter | |||
[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''Trettbråtan''' var en av de største plassene under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]]. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen. | |||
Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Sæter nordre stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen. | Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Sæter nordre stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen. | ||
| Linje 15: | Linje 19: | ||
Det hersket uenighet om eiendomsretten i lang tid, og da Haug og Tronsrud i 1769 falt fra som grunneiere, fikk husmann Peder Olsen (1727 – 1807) fornyet bygsling av Sæter nordres eiere, Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen. | Det hersket uenighet om eiendomsretten i lang tid, og da Haug og Tronsrud i 1769 falt fra som grunneiere, fikk husmann Peder Olsen (1727 – 1807) fornyet bygsling av Sæter nordres eiere, Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen. | ||
Peder Olsen var bruker av plassen i store deler av den tiden det hersket tvil om eierskapet til Trettbråtan. Peder hadde i 1754 giftet seg med Marte Syversdatter (1721 – 1773) fra Nyhus og fikk sønnen Ole i 1755 mens de var brukere av [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leiråsen]]. Her på Trettbråtan fikk de barna Marte (1758 – 1781), tvillingene Syver og Engebret i 1761 og Marte i 1764. Deres førstefødte døde her på Trettbråtan i 1762. | |||
Neste bruker var antagelig Ole Mikkelsen (1725 – 1802) fra Holer nordre som fikk bygselbrev i 1784 av [[Leksikon:Prokurator|prokurator]] Gulbrand Larsen. Ole var gift med Marte Henriksdatter (1728 – 1800), og av deres seks barn vokste tre opp, Ole i født i 1756, Tora i 1759 og Marte i 1763. | |||
Tora og ektemannen Ellef Monsen (1755 – 1819) som overtok etter hennes foreldre fikk to sønner, Ole i 1789 og Anders i 1794. Brødrene fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Hansen Sæter som to år tidligere hadde kjøpt Trettbråtan. Dermed ble Trettbråtan igjen en plass under Sæter nordre. I bygslingen ble det stilt krav om at guttene skulle forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift. | |||
Anders Ellefsen var gift med Gunne Arnesdatter fra Brenna og døde her på Trettbråtan i 1858, visstnok uten barn. Etter Anders overtok broren Ole og kona Anne Olsdatter fra Kapstad. Ekteparet hadde barna: Olea født i 1809, Brede i 1811, Marte i 1814, Martea i 1816, Marie i 1819, Erik i 1821, Berte i 1823 og Ole i 1830. Alle de åtte barna hadde flyttet fra Trettbråtan før onkelen Anders døde. | |||
Hans Martinsen (1831 – 1889) var i sitt første ekteskap gift med Karen Arnesdatter (1824 – 1858) og fikk fire døtre, den siste samme måned som Karen døde. Som enkemann fikk Hans Martinsen fire barn med Randi Arnesdatter (1846 – 1938) fra Tjernsli øvre. | Etter Ole Ellefsen kom Martin Hansen (1797 – 1863) av finneslekta Pentikäinen fra [[Brandval Finnskog]] og kona Goro Olsdatter (1797 – 1872) til Trettbråtan, og etter dem hadde sønnen Hans plassen. | ||
{{thumb|Trettbråtan gnr. 54.26 Kongsvinger 2023.jpg|Stabburet på Trettbråtan ble på 1890-taller flyttet til Tangen nordre gnr. 55/1.{{Byline|Per Tore Broen|2023}}}} | |||
Hans Martinsen (1831 – 1889) var i sitt første ekteskap gift med Karen Arnesdatter (1824 – 1858) og fikk fire døtre, den siste samme måned som Karen døde. Som enkemann fikk Hans Martinsen fire barn med Randi Arnesdatter (1846 – 1938) fra [[Tjernsli øvre under Grønnerud|Tjernsli øvre]]. | |||
Den eldste av barna var Mentz | Den eldste av barna var Mentz (1871 – 1936). Deretter Betzy Amalie (1880 – 1972), Gunda Mathilde (1885 – 1979) og Hans (1889 – 1977) som endte opp som hovedkasserer i [[Akers Sparebank]]. Alle brukte Kjærnsli som familienavn. | ||
Som | Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husman med jord]] hadde Hans i 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk. | ||
Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til | Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst. | ||
Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen | Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger, mens låven ble flyttet til [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)|Tangen søndre gnr. 56/24]] og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (1940 - 1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt. | ||
== Kilder og litteratur == | ==Kilder og litteratur== | ||
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 472 | *[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 472. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=475}} | ||
* Gravminner i Norge, DIS | *Gravminner i Norge, DIS | ||
* {{Folketelling| | *{{Folketelling|pf01058240001845|Ellev Monsen, Sæter Nordre|1801|Vinger prestegjeld|}} | ||
* {{Folketelling|pf01038039007258|Hans Marthinsen, Trættebraaten|1865|Vinger prestegjeld|}} | *{{Folketelling|pf01038039007258|Hans Marthinsen, Trættebraaten|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
* {{Folketelling|pf01052067000440|Hans Marthinsen, Trættebraaten|1875|Vinger prestegjeld|}} | *{{Folketelling|pf01052067000440|Hans Marthinsen, Trættebraaten|1875|Vinger prestegjeld|}} | ||
*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6679728.85&lon=332890.10&markerLat=6679728.847750627&markerLon=332890.0990670328&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Trettbr Norgeskart] | |||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||
{{artikkelkoord|60. | [[Kategori:Vinger]] | ||
{{artikkelkoord|60.22015|N|11.98329|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 10. jul. 2023 kl. 18:08
| Trettbråtan | |
|---|---|
| |
| Omkring 1890 ble låven på Trettbråtan flyttet til Tangen søndre gnr. 56/24. Foto: Bjørn Sandberg (2021).
| |
| Alt. navn: | Tretbraaten, Trættebraaten |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 54 |
| Bnr: | 26 |
| Type: | Husmannsplass |
Husmannsplassen Trettbråtan var en av de største plassene under Sæter søndre i tidligere Vinger kommune. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen.
Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Sæter nordre stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen.
Det hersket uenighet om eiendomsretten i lang tid, og da Haug og Tronsrud i 1769 falt fra som grunneiere, fikk husmann Peder Olsen (1727 – 1807) fornyet bygsling av Sæter nordres eiere, Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen.
Peder Olsen var bruker av plassen i store deler av den tiden det hersket tvil om eierskapet til Trettbråtan. Peder hadde i 1754 giftet seg med Marte Syversdatter (1721 – 1773) fra Nyhus og fikk sønnen Ole i 1755 mens de var brukere av Leiråsen. Her på Trettbråtan fikk de barna Marte (1758 – 1781), tvillingene Syver og Engebret i 1761 og Marte i 1764. Deres førstefødte døde her på Trettbråtan i 1762.
Neste bruker var antagelig Ole Mikkelsen (1725 – 1802) fra Holer nordre som fikk bygselbrev i 1784 av prokurator Gulbrand Larsen. Ole var gift med Marte Henriksdatter (1728 – 1800), og av deres seks barn vokste tre opp, Ole i født i 1756, Tora i 1759 og Marte i 1763.
Tora og ektemannen Ellef Monsen (1755 – 1819) som overtok etter hennes foreldre fikk to sønner, Ole i 1789 og Anders i 1794. Brødrene fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Hansen Sæter som to år tidligere hadde kjøpt Trettbråtan. Dermed ble Trettbråtan igjen en plass under Sæter nordre. I bygslingen ble det stilt krav om at guttene skulle forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift.
Anders Ellefsen var gift med Gunne Arnesdatter fra Brenna og døde her på Trettbråtan i 1858, visstnok uten barn. Etter Anders overtok broren Ole og kona Anne Olsdatter fra Kapstad. Ekteparet hadde barna: Olea født i 1809, Brede i 1811, Marte i 1814, Martea i 1816, Marie i 1819, Erik i 1821, Berte i 1823 og Ole i 1830. Alle de åtte barna hadde flyttet fra Trettbråtan før onkelen Anders døde.
Etter Ole Ellefsen kom Martin Hansen (1797 – 1863) av finneslekta Pentikäinen fra Brandval Finnskog og kona Goro Olsdatter (1797 – 1872) til Trettbråtan, og etter dem hadde sønnen Hans plassen.
Hans Martinsen (1831 – 1889) var i sitt første ekteskap gift med Karen Arnesdatter (1824 – 1858) og fikk fire døtre, den siste samme måned som Karen døde. Som enkemann fikk Hans Martinsen fire barn med Randi Arnesdatter (1846 – 1938) fra Tjernsli øvre.
Den eldste av barna var Mentz (1871 – 1936). Deretter Betzy Amalie (1880 – 1972), Gunda Mathilde (1885 – 1979) og Hans (1889 – 1977) som endte opp som hovedkasserer i Akers Sparebank. Alle brukte Kjærnsli som familienavn.
Som husman med jord hadde Hans i 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 tønner korn og 1 skjeppe erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.
Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst.
Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen og flyttet den til Boger, mens låven ble flyttet til Tangen søndre gnr. 56/24 og stabburet til Tangen gnr. 55/1. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av eiendommen under krigen (1940 - 1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 472. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gravminner i Norge, DIS
- Ellev Monsen, Sæter Nordre i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Marthinsen, Trættebraaten i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Marthinsen, Trættebraaten i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Kartverket: Norgeskart