Tromsø sparebank: Forskjell mellom sideversjoner
(Legger til tekst, artikkelen var i praksis tom) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(11 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Tromsø sparebank]], [[Storgata (Tromsø)|Storgata]] | {{thumb|Tromsø sparebank 2016.jpg|Tromsø sparebank, i dag SpareBank 1 Nord-Norge|Elin Olsen (2016)}} | ||
[[Tromsø sparebank]] (i dag SpareBank 1 Nord-Norge), [[Storgata 65 (Tromsø)|Storgata 65]], [[Tromsø]], ble grunnlagt i 1836. Fra 1877 hadde banken lokaler i en gård som hadde tilhørt Johannes Giæver. I 1884 ble eiendommen der banken ligger i dag anskaffet, men først fra 1904 kunne banken sette av kapital til byggearbeidene. Arkitekt [[Henrik Nissen]] ferdigstilte tegningene i 1909, og i januar 1910 ble byggearbeidene påbegynt ved ansvarshavende entreprenør Theodor Amundsen. | |||
I tillegg til Sparebankens lokaler var det kommunale kontorer i bygget, samt bibliotek, Athenæum (leseforening), festsal og lokaler for Frimurerlosjen. Tromsø bibliotek holdt til her i årene 1915-1973. | I tillegg til Sparebankens lokaler var det kommunale kontorer i bygget, samt bibliotek, Athenæum (leseforening), festsal og lokaler for Frimurerlosjen. Tromsø bibliotek holdt til her i årene 1915-1973. | ||
Linje 5: | Linje 6: | ||
Banken er oppført i pusset tegl over tre etasjer på en høy granittsokkel, samt en høy mansardetasje. Teglstenen ble levert av teglverket i Tromsdalen. | Banken er oppført i pusset tegl over tre etasjer på en høy granittsokkel, samt en høy mansardetasje. Teglstenen ble levert av teglverket i Tromsdalen. | ||
Bygningen har fasader i puss med sparsomme stukkdetaljer, vendt mot tre gater. Storgata, [[Fredrik Langes gate]] og [[Bankgata (Tromsø)| | Bygningen har fasader i puss med sparsomme stukkdetaljer, vendt mot tre gater. Storgata, [[Fredrik Langes gate]] og [[Bankgata (Tromsø)|Bankgata]]. Hovedfasaden mot Storgata er monumental med et forhøyet midtparti kronet med en svungen gavl. I midtaksen ligger også hovedinngangen. Stiluttrykket er jugend med preg av ny-Louis-Seize. | ||
Første byggetrinn, mot sør, sto ferdig i 1912, og omfattet det meste av bygningsmassen. Nordfløyen ble fullført i 1915. | Første byggetrinn, mot sør, sto ferdig i 1912, og omfattet det meste av bygningsmassen. Nordfløyen ble fullført i 1915. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Tromsø sparebank fasade 2016.jpg|Fasade, Tromsø sparebank, med angivelse av bankens etableringsår (1836) og ferdigstillelsen av første byggetrinn (1912).{{byline|Elin Olsen (2016)}} | |||
Fil:Storgata 65Harbitz.jpg|Tromsø sparebank i 1960-årene.{{byline|Fra Harbitz 1986}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 14: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Banker]] | [[Kategori:Banker]] | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 8. jun. 2023 kl. 11:45
Tromsø sparebank (i dag SpareBank 1 Nord-Norge), Storgata 65, Tromsø, ble grunnlagt i 1836. Fra 1877 hadde banken lokaler i en gård som hadde tilhørt Johannes Giæver. I 1884 ble eiendommen der banken ligger i dag anskaffet, men først fra 1904 kunne banken sette av kapital til byggearbeidene. Arkitekt Henrik Nissen ferdigstilte tegningene i 1909, og i januar 1910 ble byggearbeidene påbegynt ved ansvarshavende entreprenør Theodor Amundsen.
I tillegg til Sparebankens lokaler var det kommunale kontorer i bygget, samt bibliotek, Athenæum (leseforening), festsal og lokaler for Frimurerlosjen. Tromsø bibliotek holdt til her i årene 1915-1973.
Banken er oppført i pusset tegl over tre etasjer på en høy granittsokkel, samt en høy mansardetasje. Teglstenen ble levert av teglverket i Tromsdalen.
Bygningen har fasader i puss med sparsomme stukkdetaljer, vendt mot tre gater. Storgata, Fredrik Langes gate og Bankgata. Hovedfasaden mot Storgata er monumental med et forhøyet midtparti kronet med en svungen gavl. I midtaksen ligger også hovedinngangen. Stiluttrykket er jugend med preg av ny-Louis-Seize.
Første byggetrinn, mot sør, sto ferdig i 1912, og omfattet det meste av bygningsmassen. Nordfløyen ble fullført i 1915.