Trondhjem-Størenbanen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side.) |
(Rettet litteratur og lenker.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Fil:Tr h stasjon6. aug 1864 JMF 10715.jpg|miniatyr|Trondheims første jernbanestasjon på Kalvskinnet åpnes 6. august 1864; bygningen er pyntet og stasjonspersonalet er oppstilt foran stasjonen. <br /> | |||
[[Fil:Tr h stasjon6. aug 1864 JMF 10715.jpg|miniatyr|Trondheims første jernbanestasjon på Kalvskinnet åpnes 6. august 1864; bygningen er pyntet og stasjonspersonalet er oppstilt foran stasjonen. <br /> | |||
<small>Foto: Jernbanemuseet</small>]] | <small>Foto: Jernbanemuseet</small>]] | ||
'''Trondhjem-Størenbanen''' kom i stand etter at Stortinget i [[1857]] fattet vedtak om bygging av de tre første statsbanene i Norge. De to andre var [[Hamar-Grundsetbanen]] og [[Kongsvingerbanen]]. | '''Trondhjem-Størenbanen''' kom i stand etter at Stortinget i [[1857]] fattet vedtak om bygging av de tre første statsbanene i Norge. De to andre var [[Hamar-Grundsetbanen]] og [[Kongsvingerbanen]]. | ||
Men på grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" ble saken behandlet i Stortinget på nytt i [[1860]], og banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som [[smalsporet jernbane]], noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet. | Men på grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" ble saken behandlet i Stortinget på nytt i [[1860]], og banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som [[smalsporet jernbane]], noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.</onlyinclude> | ||
[[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg|miniatyr|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av Elgeseter veibru i 1951. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br /> | [[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg|miniatyr|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av Elgeseter veibru i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br /> | ||
<small>Foto: Jernbanemuseet</small>]] | |||
[[Fil:Nidareid 1921 Alf Schrøder JMF Fugelsøy.jpg|miniatyr|Nidareidulykken [[1921]] - merk kombinert smalspor og normalspor.<br /> | |||
<small>Foto: Jernbanemuseet</small>]] | |||
[[Fil:Jmf016258 Tronhjem 1921.jpg|miniatyr|Avduking av Olav Tryggvason-statuen i Trondheim ved Dovrebanens åpning [[1921]].<br /> | |||
<small>Foto: Jernbanemuseet</small>]] | <small>Foto: Jernbanemuseet</small>]] | ||
Banen ble høytidelig åpnet [[5. august]] [[1864]]. Støren forble banens endestasjon helt fram til [[1877]], da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. | Banen ble høytidelig åpnet [[5. august]] [[1864]]. [[Støren]] forble banens endestasjon helt fram til [[1877]], da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Trondheim 1830. 7879.jpg|Trondheim 1830. Gamle bybro var eneste forbindelse over Nidelva. | Fil:Trondheim 1830. 7879.jpg|Trondheim [[1830]]. Gamle bybro var eneste forbindelse over Nidelva. | ||
Fil:Kongsgaard bridge between 1864 and 1884.jpg|Kongsgaard bru var jernbanebru fra 1864 til 1884.Foto tatt mot sør. | Fil:Kongsgaard bridge between 1864 and 1884.jpg|Kongsgaard bru var jernbanebru fra [[1864]] til [[1884]]. Foto tatt mot sør. | ||
Fil:Jmf011634 Sluppen, Nidelva.jpg |Bru over Nidelva ved Sluppen under bygging 1862. | Fil:Jmf011634 Sluppen, Nidelva.jpg |Bru over Nidelva ved Sluppen under bygging [[1862]]. | ||
Fil:NJM 8684 Bru over Nidelva ved Sluppen under bygging 1858-63 Foto NN.jpg |Bru over Nidelva ved Sluppen under bygging 1858-63. | Fil:NJM 8684 Bru over Nidelva ved Sluppen under bygging 1858-63 Foto NN.jpg |Bru over Nidelva ved Sluppen under bygging 1858-63. | ||
Fil:Jmf011084 Støren.jpg|Støren stasjon med stasjonsbygningen og den overbygde plattformen pyntet i anledning baneåpningen 1864. | Fil:Jmf011084 Støren.jpg|Støren stasjon med stasjonsbygningen og den overbygde plattformen pyntet i anledning baneåpningen 1864. | ||
Fil:Trondheim alt. linjeføring.jpg|Trondheim, vurdering av alternative linjeføringer da jernbanelinjene skulle sammenknyttes på Brattøra. | Fil:Trondheim alt. linjeføring.jpg|Trondheim, vurdering av alternative linjeføringer da jernbanelinjene skulle sammenknyttes på Brattøra. | ||
Fil:Jmf016725 Støren.jpg|Støren stasjon med sørgående tog mot Rørosbanen 1890. | Fil:Jmf016725 Støren.jpg|Støren stasjon med sørgående tog mot Rørosbanen [[1890]]. | ||
Fil:Jmf010713 Melhus.jpg|Melhus stasjon, lokomotivet Trønderen med tog ved plattformen. | Fil:Jmf010713 Melhus.jpg|Melhus stasjon, lokomotivet Trønderen med tog ved plattformen. | ||
Fil:Jmf014371 Heimdal.jpg|Heimdal stasjon med høye brøytekanter og godsvogner i spor 2. | Fil:Jmf014371 Heimdal.jpg|Heimdal stasjon med høye brøytekanter og godsvogner i spor 2. | ||
Fil:Jmf028119 Skansen 1918.jpg|Skansen vippebru før innseiling til Trondheim havn. 1918. | Fil:Jmf028119 Skansen 1918.jpg|Skansen vippebru før innseiling til Trondheim havn. 1918. Alle foto: Jernbanemuseet | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der Elgeseter bru ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i 1951. | Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der Elgeseter bru ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i [[1951]]. | ||
Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I 1883 ble Meråkerbanen åpnet, og i 1884 sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, Rørosbanen og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til [[normalsporet jernbane]]. | Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I [[1883]] ble Meråkerbanen åpnet, og i [[1884]] sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, [[Rørosbanen]] og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til [[normalsporet jernbane]]. | ||
I 1908 vedtok Stortinget å bygge Dovrebanen som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i 1921. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i 1941. | I [[1908]] vedtok Stortinget å bygge [[Dovrebanen]] som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i [[1921]]. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i [[1941]]. | ||
[[Fil:Jmf014435 Støren.jpg|miniatyr|Støren stasjon med hageanlegg 1890.<br /> | [[Fil:Jmf014435 Støren.jpg|miniatyr|Støren stasjon med hageanlegg 1890.<br /> | ||
<small>Foto: Jernbanemuseet</small>]] | <small>Foto: Jernbanemuseet</small>]] | ||
== Bygninger, arkitekt og byggeskikk == | == Bygninger, arkitekt og byggeskikk == | ||
Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull, som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved | Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull, som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og Vestbanestasjonen. | ||
Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken (”trønderlåna”). De var typiske representanter for | Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken (”trønderlåna”). De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. | ||
== Litteratur == | |||
Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995 | *Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995 | ||
Einar Østvedt: De Norske Jernbaners Historie bind I. NSB 1954 | *Einar Østvedt: De Norske Jernbaners Historie bind I. NSB 1954 | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
Sideversjonen fra 1. des. 2014 kl. 19:02
Trondhjem-Størenbanen kom i stand etter at Stortinget i 1857 fattet vedtak om bygging av de tre første statsbanene i Norge. De to andre var Hamar-Grundsetbanen og Kongsvingerbanen. Men på grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" ble saken behandlet i Stortinget på nytt i 1860, og banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som smalsporet jernbane, noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.
Foto: Jernbanemuseet
Banen ble høytidelig åpnet 5. august 1864. Støren forble banens endestasjon helt fram til 1877, da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt.
Trondheim 1830. Gamle bybro var eneste forbindelse over Nidelva.
Bru over Nidelva ved Sluppen under bygging 1862.
Bru over Nidelva ved Sluppen under bygging 1858-63.
Støren stasjon med stasjonsbygningen og den overbygde plattformen pyntet i anledning baneåpningen 1864.
Trondheim, vurdering av alternative linjeføringer da jernbanelinjene skulle sammenknyttes på Brattøra.
Støren stasjon med sørgående tog mot Rørosbanen 1890.
Melhus stasjon, lokomotivet Trønderen med tog ved plattformen.
Heimdal stasjon med høye brøytekanter og godsvogner i spor 2.
Skansen vippebru før innseiling til Trondheim havn. 1918. Alle foto: Jernbanemuseet
Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der Elgeseter bru ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i 1951.
Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I 1883 ble Meråkerbanen åpnet, og i 1884 sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, Rørosbanen og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til normalsporet jernbane.
I 1908 vedtok Stortinget å bygge Dovrebanen som normalsporet jernbane. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå sporbrudd på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i 1921. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i 1941.
Bygninger, arkitekt og byggeskikk
Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull, som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen.
Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken (”trønderlåna”). De var typiske representanter for sveitserstilen, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg.
Litteratur
- Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995
- Einar Østvedt: De Norske Jernbaners Historie bind I. NSB 1954
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |