Forskjell mellom versjoner av «Turistvegen over Folgefonna»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
(Fjernet bilde som var fra feil sted)
 
(30 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bondhusdalen.jpg|Mot breen fra Bondhus}}'''Turistvegen over Folgefonna''' er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til Fjord-Norge fra midten av [[1800-tallet]]. Turen går fra Maurangerfjorden til Sørfjorden i [[Hardanger]] over [[Folgefonna]]. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid.
+
<onlyinclude>{{thumb|Bondhusdalen.jpg|Mot breen fra Bondhus}}'''[[Turistvegen over Folgefonna]]''' er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av [[1800-tallet]]. Turen går fra [[Sundal]] i [[Mauranger]] til [[Sørfjorden]] i [[Hardanger]] over [[Folgefonna]]. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid.</onlyinclude>
  
 
== Historie ==
 
== Historie ==
{{thumb|509. Skydsbefordring over Folgefon, Hardanger - no-nb digifoto 20140305 00003 bldsa fFA00265.jpg|Sledskyss over fonna 1892}}
+
{{thumb|Folgefonnvegen.jpg|Til Breidablikk på hesteryggen}}
Breene i Norge har til alle tider vært viktige ferdselsårer: det var gjerne enklere å forflytte seg og frakte tunge bører over en snødekt bre, enn lange omveier rundt fjell og fjord og gjennom ur og krattskog. Men breen som destinasjon i seg selv ble «oppfunnet» av de første turistene som kom til Norge på 1800-tallet - og Hardanger og Folgefonna var ett av de viktigste stedene for den tidlige «masseturismen» til Norge. Det er flere årsaker til dette: Gjentatte koleraepidemier i Sentral-Europa som rammet de populære kurbadene i alpene gjorde at overklassen så til alternativer for frisk luft og rekreasjonaksjon , og Hardangerfjorden rimelig lett tilgjengelig med båt fra England. I tillegg var sogneprest Niels Hertzberg i Ullensvang ([http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Les mer på Digitalt fortalt]) usedvanlig gjestfri og kunnskapsrik og tok åpent i mot utenlandske turister i sin prestegård og viste dem alle Hardangers perler. For det tredje la den tyske Kaiser Wilhelm etter hvert sin elsk på området, noe som for alvor gjorde at både [[Mauranger]] og [[Odda]] ble populære destinasjoner for tyske turister. På det meste var det 2-3 skipsanløp i uka, og i toppårene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var 10-15 000 utenlandske turister innom Hardanger hvert år. Turisttrafikken var godt organisert. De engelske og tyske turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» hjemme i London eller Hamburg som inkluderte både båtreisen, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden og fjordbygdene, men mange av de tilreisende ønsket seg opp på selve fonna og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider, slik at turistene ikke skulle slite unødig opp de bratte bakkene. I 1893 ble det også bygget en turisthytte på breen, Breidablikk, hvorfra turistene ble fraktet på store sleder over til den andre siden.  
+
{{thumb|509. Skydsbefordring over Folgefon, Hardanger - no-nb digifoto 20140305 00003 bldsa fFA00265.jpg|Sledeskyss over fonna 1892}}
 +
Breene i Norge har til alle tider vært viktige ferdselsårer: det var gjerne enklere å forflytte seg og frakte tunge bører over en snødekt bre, enn lange omveier rundt fjell og fjord og gjennom ur og krattskog. Men breen som destinasjon i seg selv ble «oppfunnet» av de første turistene som kom til Norge på 1800-tallet - og Hardanger, i sær [[Odda]], og Folgefonna var en av de viktigste destinasjonene for den tidlige «masseturismen» til Norge. Det er flere årsaker til dette: Gjentatte koleraepidemier i Sentral-Europa som rammet de populære kurbadene i alpene gjorde at overklassen så til alternativer for frisk luft og rekreasjon , og Hardangerfjorden rimelig lett tilgjengelig med båt fra England. I tillegg var sogneprest Niels Hertzberg i Ullensvang ([http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Les mer på Digitalt fortalt]) usedvanlig gjestfri og kunnskapsrik og tok åpent i mot utenlandske turister i sin prestegård og viste dem alle Hardangers perler. For det tredje la den tyske Keiser Wilhelm etter hvert sin elsk på området, noe som for alvor gjorde at både [[Mauranger]] og [[Odda]] ble populære destinasjoner for tyske turister.  
  
For at dette opplegget skulle være mulig forpliktet bøndene i Sunndal seg til enhver tid å holde flere ridehester og tilby kost og losji til de tilreisende.  Etter hvert ble det også bygget store hoteller som tilfredsstilte det kresne borgerskapets krav til komfort (bare i Odda var det  12 hotell: «Hotel Hardanger», «Grand Hotel», «Hotel Odda», «Folgefonna hotell» er noen av de mest sagnomsuste). Sigurd Ibsen, sønn til Henrik, skriver i et brev til sin far at hotellene i Odda er «.. fullkomment tidsmæssig innrettede, hvilket nærmest skyldes englænderne som finnes i en masse, så man næsten hører mer engelsk enn norsk»<ref>Kolltveit 1962</ref>.  
+
Den organiserte turisttrafikken til Folgefonna fra Sundal i Mauranger startet så tidlig som i 1833 med bonden [[Hans Sundal]] som fører. Han fulgte ruten via Gardshammar over breen til [[Tokheim]]. turen som i dag har fått navnet Turistveien over Folgefonna. I Odda var [[Lars Olson Busthetun]] den første kjente breføraren. Han startet i 1856. En annen legendarisk brefører, var [[Godtskalk Gjerde]] (1845-1931) i Mauranger, som drev med breføring i 40 år. På det meste var det 2-3 skipsanløp i uka, og i toppårene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var 10-15 000 utenlandske turister innom Hardanger hvert år. Turisttrafikken var godt organisert. De engelske og tyske turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» hjemme i London eller Hamburg som inkluderte både båtreisen, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden og fjordbygdene, men mange av de tilreisende ønsket seg opp på selve fonna og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider, slik at turistene ikke skulle slite unødig opp de bratte bakkene. I 1893 ble det også bygget en turisthytte ved breen, Breidablikk, hvorfra turistene ble fraktet på spissleder over til den andre siden.
 +
 
 +
For at dette opplegget skulle være mulig forpliktet bøndene i Sundal seg til enhver tid å holde flere ridehester og tilby kost og losji til de tilreisende.  Etter hvert ble det også bygget store hoteller som tilfredsstilte det kresne borgerskapets krav til komfort (bare i Odda var det  12 hotell: «[[Hotel Hardanger]]», «[[Grand Hotel (Odda)|Grand Hotel]]», «[[Hotel Odda]]», «[[Folgefonna hotell]]» er noen av de mest sagnomsuste). [[Sigurd Ibsen]], sønn til Henrik, skriver i et brev til sin far at hotellene i Odda er «.. fullkomment tidsmæssig innrettede, hvilket nærmest skyldes englænderne som finnes i en masse, så man næsten hører mer engelsk enn norsk»<ref>Kolltveit 1962</ref>.  
  
 
Da industribyen Odda begynte å vokse fram dabbet turismen av, og med åpningen av [[Bergensbanen]] i 1908 ble det en markant nedgang i skipsanløp. Da første verdenskrig brøt ble det så godt som helt slutt på de europeiske cruise-turistene i Hardanger<ref>Kolltveit 1962</ref>. Men da var den norske fjellturismen godt etablert, så turistferdselen over fonna tok ikke slutt selv om de utenlandske turistene forsvant.  
 
Da industribyen Odda begynte å vokse fram dabbet turismen av, og med åpningen av [[Bergensbanen]] i 1908 ble det en markant nedgang i skipsanløp. Da første verdenskrig brøt ble det så godt som helt slutt på de europeiske cruise-turistene i Hardanger<ref>Kolltveit 1962</ref>. Men da var den norske fjellturismen godt etablert, så turistferdselen over fonna tok ikke slutt selv om de utenlandske turistene forsvant.  
Linje 11: Linje 14:
 
Senere, under annen verdenskrig, hadde breen også en viktig funksjon som ferdselsåre. Odda og de andre bygdene langs Sørfjorden var hardere rammet av rasjonering og matmangel enn Kvinnheringene, og breen ble brukt til frakt av varer: «kjøttransporten» under krigen snakkes det fortsatt om. Det fortelles at fullvoksne okser ble ført for egen maskin helt opp til brekanten, før de ble slaktet og fraktet over fonna på kjelke. Det sies fonna også ble brukt til å frakte forsyninger til Milorg.  
 
Senere, under annen verdenskrig, hadde breen også en viktig funksjon som ferdselsåre. Odda og de andre bygdene langs Sørfjorden var hardere rammet av rasjonering og matmangel enn Kvinnheringene, og breen ble brukt til frakt av varer: «kjøttransporten» under krigen snakkes det fortsatt om. Det fortelles at fullvoksne okser ble ført for egen maskin helt opp til brekanten, før de ble slaktet og fraktet over fonna på kjelke. Det sies fonna også ble brukt til å frakte forsyninger til Milorg.  
  
I dag er Folgefonna stadig et populært turistmål, og det er turisthytter på begge sider av breen: Fonnabu fra 1974 i tillegg til Breidablikk på Maurangersiden og Holmaskjær på Odda-siden.
+
I dag er Folgefonna stadig et populært turistmål, og det er turisthytter på begge sider av breen: [[Fonnabu]] fra 1974 i tillegg til [[Breidablikk]] på Maurangersiden og [[Holmaskjær]] på Odda-siden.
  
 
== Turbeskrivelse ==
 
== Turbeskrivelse ==
{{thumb|Fonnabu 01.jpg|Turisthytta Fonnabu}}  
+
{{thumb|Fonnabu 01.jpg|Turisthytta Fonnabu}} <onlyinclude>
Turen starter i Sunndal ved Maurangerfjorden. Hit kom turistene med store seilskip, og etter hvert dampbåter. Fra Sunndal følger man det første stykket den gamle Isvegen opp Bondhusdalen. Vegen ble anlagt i forbindelse med is-uttakning fra Bondhusbreen (brearm til Folgefonna) på 1860-tallet og går helt fra brygga i Sunndal og opp til Bondhusvann på vestsiden av Bondhuselva . Noen hundremeter nedenfor Bondhusvann deler veien seg, og turistvegen tar av mot venstre, krysser Bondhuselva og følger «Keiserstien» (på kartet: Gardshammarvegen) oppover den bratte lia mot Gardsahammarstølen. Opp det bratteste snirkler stien seg i 18 fine hårnålssvinger: stien ble anlagt på denne måten for at turistene skulle komme seg opp til breen på hesteryggen. Fra Gardshammarstølen er det en fantastisk utsikt mot fjorden.   
+
Turen starter i Sundal ved Maurangerfjorden. Hit kom turistene med store dampbåter. Fra Sundal følger man det første stykket den gamle Isvegen opp Bondhusdalen. Vegen ble anlagt i forbindelse med is-uttakning fra Bondhusbreen (brearm til Folgefonna) på 1860-tallet og går helt fra brygga i Sundal og opp til Bondhusvatn på vestsiden av Bondhuselva . Noen hundremeter nedenfor Bondhusvann deler veien seg, og turistvegen tar av mot venstre, krysser Bondhuselva og følger «Keiserstien» (på kartet: Gardshammarvegen) oppover den bratte Hillerslia mot Gardsahammarstølen. Opp det bratteste snirkler stien seg i 18 fine hårnålssvinger: stien ble anlagt på denne måten for at turistene skulle komme seg opp til breen på hesteryggen. Fra Gardshammarstølen er det en fantastisk utsikt mot fjorden.   
  
 
Fra Gardshammar dreier ruta østover mot turisthytta Breidablikk ved brekanten. Da ruta ble anlagt på 1800-tallet gikk turistene opp på breen herfra, men fordi breen har trukket seg såpass mye tilbake er det blitt for ulendt å ta seg inn på breen herfra, og man går derfor videre langs breearmen til Fonnabu.  Herfra er det mulig å ta seg over breen til Holmaskjær, det nærmeste stedet for «fast grunn under føttene» på den andre siden.  
 
Fra Gardshammar dreier ruta østover mot turisthytta Breidablikk ved brekanten. Da ruta ble anlagt på 1800-tallet gikk turistene opp på breen herfra, men fordi breen har trukket seg såpass mye tilbake er det blitt for ulendt å ta seg inn på breen herfra, og man går derfor videre langs breearmen til Fonnabu.  Herfra er det mulig å ta seg over breen til Holmaskjær, det nærmeste stedet for «fast grunn under føttene» på den andre siden.  
 +
</onlyinclude>
 +
Fra Holmaskjær tar man seg ned til Tokheimsskaret. Her går man også på en fint anlagt ridesti som ble etablert i forbindelse med turistferdselen på slutten av 1800-tallet, og nennsomt restaurert av Odda og Ullensvang turlag i 2002. På vei ned ser man ned i Støladalen hvor det tidligere var stølsdrift, men hvor driften ble nedlagt etter at flere av bygningene ble tatt av ras. Lenger ned møter man den gamle stølsvegen som tar deg helt ned til fjorden. Her ble turistene hentet med båtene sine, som i mellomtiden hadde seilt rundt Folgefonnhalvøya og inn Sørfjorden. I dag kan man gå de par kilometrene inn til Odda, eller hoppe på en buss tilbake til Sundal, evt Jondal eller Rosendal.
  
Fra Holmaskjær tar man seg ned til Tokheimsskaret. Her går man også en fint anlagt ridesti som ble etablert i forbindelse med turistferdselen slutten av 1800-tallet, og nennsomt restaurert av Odda og Ullensvang turlag i 2002. På vei ned ser man ned i Støladalen hvor det tidligere var stølsdrift, men hvor driften ble nedlagt etter at flere av bygningene ble tatt av ras. Lenger ned møter man den gamle stølsvegen som tar deg helt ned til fjorden. Her ble turistene hentet med båtene sine, som i mellomtiden hadde seilt rundt Folgefonnhalvøya og inn Sørfjorden. I dag kan man gå de par kilometrene inn til Odda, eller hoppe på en buss til Utne.
+
== Kulturminner og severdigheter langs ruta ==
 +
Turen over Folgefonna er rik kulturminner begge sider av breen.  Selv om turismen er utgangspunktet for denne historiske vandreruta er det også mye annen kulturarv knyttet til ruta: stølsdrift, krigsminner, industriminner, arkeologiske kulturminner og overtro og historier om fonna. På Sundalsiden er det mange sagn og historier knyttet til Bondhusdalen og breen. I steinura nedover i Bondhusdalen var det flere hulrom og ganger mellom steiner og innunder store hellere, hvor det gikk an å gjemme seg og søke ly. Det sies at det i perioder var fantefølger som holdt til i grottene og i bygda går det mange historier om alt det gale de gjorde. En av de mest omdiskuterte «kulturminnene» langs ruta er noen tegn i fjellet ved Fonnabu. Er strekene skapt av breen, eller er det semittiske skrifttegn?
  
== Kulturminner og severdigheter langs ruta ==
+
{| class="wikitable"
Turen over Folgefonna er rik på kulturminner på begge sider av breen. Selv om turismen er utgangspunktet for denne historiske vandreruta er det også mye annen kulturarv knyttet til ruta: stølsdrift, krigsminner, industriminner, arkeologiske kulturminner og overtro og historier om fonna. På Sunndalsiden er det mange sagn og historier knyttet til Bondhusdalen og breen. I steinura nedover i Bondhusdalen var det flere hulrom og ganger mellom steiner og innunder store hellere, hvor det gikk an å gjemme seg og søke ly. Det sies at det i perioder var fantefølger som holdt til i grottene og i bygda går det mange historier om alt det gale de gjorde. En av de mest omdiskuterte «kulturminnene» langs ruta er noen tegn i fjellet ved Fonnabu. Er strekene skapt av breen, eller er det semittiske skrifttegn?
+
! Kulturminne!! Beskrivelse!! Kulturminnesøk-ID
 +
|-
 +
|Gausvik Hotell||Her ble mange av de tyske og engelske turistene inlosjert||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fsunndal-gjestgiveri 1004666]
 +
|-
 +
|Isvegen||Isvegen ble anlagt i 1863||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fisvegen 1004665]
 +
|-
 +
|Tjuvanibbo||Ett av mange populære gjemmesteder i Bondhusdalen ||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Ftjuvanibbo 1004790]
 +
|-
 +
|Ridestien til Breidablikk||18 fine hårnålssvinger tilrettelagt for turister til hest||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fridestien-til-breidablikk-keiserstien 1004667]
 +
|-
 +
|Gardshammarstølen||Gammel støl med fantastisk utsikt||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fgardshammarstolen 1004667]
 +
|-
 +
|Breidablikk||Turisthytte fra 1893||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fturisthytta-breidablikk 1004702]
 +
|-
 +
|Ridestien til Holmaskjær||Tursti med oppmuringer anlagt i 1902||[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=http://kulturminnesok.no/fm/ridestien-1 1004818]
 +
|-
 +
|Støladalen||Tufter etter seterdrift gjennom flere hundre år||[https://kulturminnesok.no/search?queryString=tokheimskaret&size=20 143967]
 +
|-
 +
|Tokheim gård||Hjemgården til fotograf og fruktdyrker Knud Knudsen||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Ftokheim-gard 1004800]
 +
|}
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
 
*Kolltveit, Olav: ''Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid'', Bind II, (1962) og Gårds- og ættesoga (1967).
 
*Kolltveit, Olav: ''Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid'', Bind II, (1962) og Gårds- og ættesoga (1967).
 
*''Levende vern'': ''Turistforeningens årbok 1997''.
 
*''Levende vern'': ''Turistforeningens årbok 1997''.
*[http://www.mauranger.no/no/sider/For_i_tio/ ''Mauranger før i tio''».]
 
 
*Brekke, Nils Georg (red.): ''Folgefonna og fjordbygdene'' (2008).
 
*Brekke, Nils Georg (red.): ''Folgefonna og fjordbygdene'' (2008).
 
*Brekke (red.): ''Kulturhistorisk vegbok, Hordaland'' (1993).
 
*Brekke (red.): ''Kulturhistorisk vegbok, Hordaland'' (1993).
 +
 +
== Eksterne lenker==
 +
* Historiske vandreruters hjemmeside: [http://historiskevandreruter.no www.historiskevandreruter.no]
 +
*Turbeskrivelse på UT.no [http://ut.no/tur/2.8158/ Turistvegen over Folgefonna]
 +
* Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen [http://digitaltfortalt.no/search?state_id=&query=turistvegen-over-folgefonna&js=1 Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen]
 +
*[http://www.mauranger.no/no/sider/For_i_tio/ ''Mauranger før i tio''.]
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
Linje 35: Linje 65:
  
 
[[Kategori:veger]]
 
[[Kategori:veger]]
 
+
[[Kategori:Isbreer]]
 +
[[kategori:Hardanger]]
 +
[[Kategori:Etne kommune]]
 +
[[kategori:Jondal kommune]]
 +
[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
 +
[[Kategori:Odda kommune]]
 +
[[Kategori:Ullensvang herad]]
 
{{historiske vandreruter}}
 
{{historiske vandreruter}}
 +
{{F1}}
 +
{{bm}}{{artikkelkoord|60.1176365|N|6.2710644|Ø}}

Nåværende revisjon fra 19. jun. 2018 kl. 10:00

Mot breen fra Bondhus
Turistvegen over Folgefonna er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av 1800-tallet. Turen går fra Sundal i Mauranger til Sørfjorden i Hardanger over Folgefonna. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.

Historie

Til Breidablikk på hesteryggen
Sledeskyss over fonna 1892

Breene i Norge har til alle tider vært viktige ferdselsårer: det var gjerne enklere å forflytte seg og frakte tunge bører over en snødekt bre, enn lange omveier rundt fjell og fjord og gjennom ur og krattskog. Men breen som destinasjon i seg selv ble «oppfunnet» av de første turistene som kom til Norge på 1800-tallet - og Hardanger, i sær Odda, og Folgefonna var en av de viktigste destinasjonene for den tidlige «masseturismen» til Norge. Det er flere årsaker til dette: Gjentatte koleraepidemier i Sentral-Europa som rammet de populære kurbadene i alpene gjorde at overklassen så til alternativer for frisk luft og rekreasjon , og Hardangerfjorden rimelig lett tilgjengelig med båt fra England. I tillegg var sogneprest Niels Hertzberg i Ullensvang (Les mer på Digitalt fortalt) usedvanlig gjestfri og kunnskapsrik og tok åpent i mot utenlandske turister i sin prestegård og viste dem alle Hardangers perler. For det tredje la den tyske Keiser Wilhelm etter hvert sin elsk på området, noe som for alvor gjorde at både Mauranger og Odda ble populære destinasjoner for tyske turister.

Den organiserte turisttrafikken til Folgefonna fra Sundal i Mauranger startet så tidlig som i 1833 med bonden Hans Sundal som fører. Han fulgte ruten via Gardshammar over breen til Tokheim. turen som i dag har fått navnet Turistveien over Folgefonna. I Odda var Lars Olson Busthetun den første kjente breføraren. Han startet i 1856. En annen legendarisk brefører, var Godtskalk Gjerde (1845-1931) i Mauranger, som drev med breføring i 40 år. På det meste var det 2-3 skipsanløp i uka, og i toppårene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var 10-15 000 utenlandske turister innom Hardanger hvert år. Turisttrafikken var godt organisert. De engelske og tyske turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» hjemme i London eller Hamburg som inkluderte både båtreisen, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden og fjordbygdene, men mange av de tilreisende ønsket seg opp på selve fonna og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider, slik at turistene ikke skulle slite unødig opp de bratte bakkene. I 1893 ble det også bygget en turisthytte ved breen, Breidablikk, hvorfra turistene ble fraktet på spissleder over til den andre siden.

For at dette opplegget skulle være mulig forpliktet bøndene i Sundal seg til enhver tid å holde flere ridehester og tilby kost og losji til de tilreisende. Etter hvert ble det også bygget store hoteller som tilfredsstilte det kresne borgerskapets krav til komfort (bare i Odda var det 12 hotell: «Hotel Hardanger», «Grand Hotel», «Hotel Odda», «Folgefonna hotell» er noen av de mest sagnomsuste). Sigurd Ibsen, sønn til Henrik, skriver i et brev til sin far at hotellene i Odda er «.. fullkomment tidsmæssig innrettede, hvilket nærmest skyldes englænderne som finnes i en masse, så man næsten hører mer engelsk enn norsk»[1].

Da industribyen Odda begynte å vokse fram dabbet turismen av, og med åpningen av Bergensbanen i 1908 ble det en markant nedgang i skipsanløp. Da første verdenskrig brøt ble det så godt som helt slutt på de europeiske cruise-turistene i Hardanger[2]. Men da var den norske fjellturismen godt etablert, så turistferdselen over fonna tok ikke slutt selv om de utenlandske turistene forsvant.

Senere, under annen verdenskrig, hadde breen også en viktig funksjon som ferdselsåre. Odda og de andre bygdene langs Sørfjorden var hardere rammet av rasjonering og matmangel enn Kvinnheringene, og breen ble brukt til frakt av varer: «kjøttransporten» under krigen snakkes det fortsatt om. Det fortelles at fullvoksne okser ble ført for egen maskin helt opp til brekanten, før de ble slaktet og fraktet over fonna på kjelke. Det sies fonna også ble brukt til å frakte forsyninger til Milorg.

I dag er Folgefonna stadig et populært turistmål, og det er turisthytter på begge sider av breen: Fonnabu fra 1974 i tillegg til Breidablikk på Maurangersiden og Holmaskjær på Odda-siden.

Turbeskrivelse

Turisthytta Fonnabu

Turen starter i Sundal ved Maurangerfjorden. Hit kom turistene med store dampbåter. Fra Sundal følger man det første stykket den gamle Isvegen opp Bondhusdalen. Vegen ble anlagt i forbindelse med is-uttakning fra Bondhusbreen (brearm til Folgefonna) på 1860-tallet og går helt fra brygga i Sundal og opp til Bondhusvatn på vestsiden av Bondhuselva . Noen hundremeter nedenfor Bondhusvann deler veien seg, og turistvegen tar av mot venstre, krysser Bondhuselva og følger «Keiserstien» (på kartet: Gardshammarvegen) oppover den bratte Hillerslia mot Gardsahammarstølen. Opp det bratteste snirkler stien seg i 18 fine hårnålssvinger: stien ble anlagt på denne måten for at turistene skulle komme seg opp til breen på hesteryggen. Fra Gardshammarstølen er det en fantastisk utsikt mot fjorden.

Fra Gardshammar dreier ruta østover mot turisthytta Breidablikk ved brekanten. Da ruta ble anlagt på 1800-tallet gikk turistene opp på breen herfra, men fordi breen har trukket seg såpass mye tilbake er det blitt for ulendt å ta seg inn på breen herfra, og man går derfor videre langs breearmen til Fonnabu. Herfra er det mulig å ta seg over breen til Holmaskjær, det nærmeste stedet for «fast grunn under føttene» på den andre siden.

Fra Holmaskjær tar man seg ned til Tokheimsskaret. Her går man også på en fint anlagt ridesti som ble etablert i forbindelse med turistferdselen på slutten av 1800-tallet, og nennsomt restaurert av Odda og Ullensvang turlag i 2002. På vei ned ser man ned i Støladalen hvor det tidligere var stølsdrift, men hvor driften ble nedlagt etter at flere av bygningene ble tatt av ras. Lenger ned møter man den gamle stølsvegen som tar deg helt ned til fjorden. Her ble turistene hentet med båtene sine, som i mellomtiden hadde seilt rundt Folgefonnhalvøya og inn Sørfjorden. I dag kan man gå de par kilometrene inn til Odda, eller hoppe på en buss tilbake til Sundal, evt Jondal eller Rosendal.

Kulturminner og severdigheter langs ruta

Turen over Folgefonna er rik på kulturminner på begge sider av breen. Selv om turismen er utgangspunktet for denne historiske vandreruta er det også mye annen kulturarv knyttet til ruta: stølsdrift, krigsminner, industriminner, arkeologiske kulturminner og overtro og historier om fonna. På Sundalsiden er det mange sagn og historier knyttet til Bondhusdalen og breen. I steinura nedover i Bondhusdalen var det flere hulrom og ganger mellom steiner og innunder store hellere, hvor det gikk an å gjemme seg og søke ly. Det sies at det i perioder var fantefølger som holdt til i grottene og i bygda går det mange historier om alt det gale de gjorde. En av de mest omdiskuterte «kulturminnene» langs ruta er noen tegn i fjellet ved Fonnabu. Er strekene skapt av breen, eller er det semittiske skrifttegn?

Kulturminne Beskrivelse Kulturminnesøk-ID
Gausvik Hotell Her ble mange av de tyske og engelske turistene inlosjert 1004666
Isvegen Isvegen ble anlagt i 1863 1004665
Tjuvanibbo Ett av mange populære gjemmesteder i Bondhusdalen 1004790
Ridestien til Breidablikk 18 fine hårnålssvinger tilrettelagt for turister til hest 1004667
Gardshammarstølen Gammel støl med fantastisk utsikt 1004667
Breidablikk Turisthytte fra 1893 1004702
Ridestien til Holmaskjær Tursti med oppmuringer anlagt i 1902 1004818
Støladalen Tufter etter seterdrift gjennom flere hundre år 143967
Tokheim gård Hjemgården til fotograf og fruktdyrker Knud Knudsen 1004800

Litteratur

  • Kolltveit, Olav: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, Bind II, (1962) og Gårds- og ættesoga (1967).
  • Levende vern: Turistforeningens årbok 1997.
  • Brekke, Nils Georg (red.): Folgefonna og fjordbygdene (2008).
  • Brekke (red.): Kulturhistorisk vegbok, Hordaland (1993).

Eksterne lenker

Referanser

  1. Kolltveit 1962
  2. Kolltveit 1962


Historiske vandreruter logo.png Artikkelen Turistvegen over Folgefonna inngår i prosjektet «Historiske vandreruter». Målet med dette prosjektet er å øke kjennskapen til og bruken av gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren samarbeider om prosjektet.[1] Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via prosjektforsida og denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 60.1176365° N 6.2710644° Ø