Ulrik Fredrik Lange
Ulrik Fredrik Lange (født 28. juli 1808, død 8. september 1878) var lærer, lokalpolitiker og stortingsmann. Han var født på Jevnaker i Oppland, men gjorde sin kanskje største innsats som skolemann og politiker i Tromsø.
Skolemann
U. F. Lange var prestesønn, men ble tidlig foreldreløs og måtte slite seg fram til embedseksamen. Han tok studenteksamen fra Kristiania katedralskole i 1826 og ble cand. theol i 1832. I 1833 kom han til Tromsø som styrer av den nyopprettede «Tromsø Middel- og Realskole». Lange hadde ingen erfaring som lærer, men må ha gjort en god jobb. På skolens 50-års fest mintes rektor Andreas Erichsen ham med følgende ord:
«… ikke saa faa i denne forsamling vil endnu, tænker jeg, ret klart og levende mindes skolens første bestyrer, den egentlige ordner og grundlægger af Tromsø skole. De vil mindes hans aldrig svigtende kjærlighed til sine dispiler, hansopofrende omsorg for deres tarv baade i skolen og i privallivet. En uforandret humanitet, en venlighed, der kom alle imøde, en sjelden sindets ligevegt og selvbeherskelse vandt ham disciplers, medlæreres og medborgernes høiagtelse og velvilje. I den norske skoles historie vil Ulrik Fredrik Langes navn altid nævnes blant de første …»
Politiker
Lange var også en betydelig lokalpolitiker, i 1837 ble han Tromsøs første ordfører og ble flere ganger gjenvalgt til vervet. Så kastet han seg over rikspolitikken og ble valgt til stortingsmann for Tromsø både i 1842 og 1845. Han forlot Tromsø i 1849 for å bli skolestyrer på Lillehammer og fortsatte sitt rikspolitiske arbeid derfra ved å representere Lillehammer og Hamar på Stortinget i 1854-60. Sitt største arbeid nedla han i skolekommisjonen av 1857, der var han en god støttespiller for den store skolereformatoren Hartvig Nissen.
U.F. Lange var gift med Charlotte Lange, f. Blix, fra Kristiania, (f. 1808-). Han fortsatte i stillingen som rektor på Lillehammer helt til sin død i 1878.
Tvergaden i Tromsø, der Tromsø Middel- og Realskole hadde sine første lokaler i nr. 14, fikk senere navnet endret til Fredrik Langes gate, et navn den fortsatt har. Skolen eksisterer fremdeles, i andre lokaler og under annet navn: Kongsbakken videregående skole.
Kilder
- Harbitz, Georg P. : Kongsbakken gjennom 150 år. 1832/1833-1983. Tromsø 1983.
- Ytreberg, N. A. : Tromsø bys historie. B. 1. Oslo, 1946.