Skribenter
95 763
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Fantastisk.) |
Ingen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
<onlyinclude>Ved [[Universitetsreformen av 1905]] ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl. a. [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap.</onlyinclude> | <onlyinclude>Ved [[Universitetsreformen av 1905]] ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl. a. [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap.</onlyinclude> | ||
Etter [[ | Etter [[andre verdenskrig]] ble det samfunnsvitenskapelige faktultet opprettet ved universitetene med sosialøkonomi og sosiologi. De teologisk og filosofiske fakulteter måtte gradvis vike plass for andre vitenskaper. | ||
Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på [[Blindern (strøk)|Blindern]] (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk. Siste store tilvekst til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern campus]] er [[Universitetsbiblioteket (Oslo)|Universitetsbiblioteket]], Georg Sverdrups hus, [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] 39, innviet i 1999. | Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på [[Blindern (strøk)|Blindern]] (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk. Siste store tilvekst til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern campus]] er [[Universitetsbiblioteket (Oslo)|Universitetsbiblioteket]], Georg Sverdrups hus, [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] 39, innviet i 1999. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Om 50-års jubileet i 1861 == | == Om 50-års jubileet i 1861 == | ||
{{thumb | {{thumb|Faksimile Aftenposten 3 sept 1861 telegram.JPG|Faksimile fra Aftenposten 3. september 1861: Omtale av kong [[Karl IV]]s gratulasjonstelegram ved universitetets 50-årsjubileum.}} | ||
2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Frimurerlogen]], med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på [[Klingenberg]], den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i [[Pipervika]], som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag): | 2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Frimurerlogen]], med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]], den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i [[Pipervika]], som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag): | ||
{{sitat|Igaar aftes, efter festmiddagen i Logen, gaves paa Klingenberg en almindelig folkefest i anledning af Universitetets jubelhøitid.Kl. 7 aabnede lektor J. E. Thaasen festen ved fra talerstolen ude i haven at byde gjæsterne et hjerteligt velkommen. I sit foredrag skilderede han bestræbelserne for Universitetets oprettelse, dets store betydning for den høiere dannelse og paaviste navnlig den inderlige sammenhæng, hvori det staar med kampen for vor politiske frihed. … Senere på aftenen afbrændtes et fyrværkeri, arrangertet af hr. Lindstrøm. Hele haven var smukt oplyst.}} | {{sitat|Igaar aftes, efter festmiddagen i Logen, gaves paa Klingenberg en almindelig folkefest i anledning af Universitetets jubelhøitid.Kl. 7 aabnede lektor J. E. Thaasen festen ved fra talerstolen ude i haven at byde gjæsterne et hjerteligt velkommen. I sit foredrag skilderede han bestræbelserne for Universitetets oprettelse, dets store betydning for den høiere dannelse og paaviste navnlig den inderlige sammenhæng, hvori det staar med kampen for vor politiske frihed. … Senere på aftenen afbrændtes et fyrværkeri, arrangertet af hr. Lindstrøm. Hele haven var smukt oplyst.}} | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
== Om 100-årsjubileet i 1911 == | == Om 100-årsjubileet i 1911 == | ||
{{thumb | {{thumb|Aftenposten 3. september 1911 Universitetets aula.JPG|Faksimile fra Aftenposten 3. september 1911: Utsnitt av omtale av universitetets 100-årsjubileum dagen før, der åpningshøytidligheten fant sted i [[Universitetets aula]], som bildet i faksimilen viser. På kvelden ble jubileet markert med akademisk borgermiddag på [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]], se omtale til venstre.}} | ||
Det kongelige Fredriks Universitets 100-årsjubileum 2. september 1911 ble markert på flere måter. Åpningshøytideligheten fant sted i [[Universitetets aula]] (se faksimile til høyre i artikkelen), og på kvelden ble det arrangert en stor akademisk borgermiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]], med kong [[Haakon VII]] og andre samfunnstopper til stede. Aftenposten rapporterte dagen etter fra begivenheten i Gamle Logen (utdrag): | Det kongelige Fredriks Universitets 100-årsjubileum 2. september 1911 ble markert på flere måter. Åpningshøytideligheten fant sted i [[Universitetets aula]] (se faksimile til høyre i artikkelen), og på kvelden ble det arrangert en stor akademisk borgermiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]], med kong [[Haakon VII]] og andre samfunnstopper til stede. Aftenposten rapporterte dagen etter fra begivenheten i Gamle Logen (utdrag): | ||
{{sitat|Den akademiske borgermiddag ved hundreaarsjubilæet var som en mønstring til samhold i den akademiske stand. Ud fra dette har denne lyse, festlige begivenhed sin vidtrækkende betydning i disse mange festernes og mindernes dage. | {{sitat|Den akademiske borgermiddag ved hundreaarsjubilæet var som en mønstring til samhold i den akademiske stand. Ud fra dette har denne lyse, festlige begivenhed sin vidtrækkende betydning i disse mange festernes og mindernes dage. | ||
Det var ved sextiden igaar eftermiddag, at studenter af de forskjelligste aarsklasser, de forskjelligste livsstillinger og de forskjelligste anskuelser satte hinanden stevne i Logens gamle sal. Tilstrømningen var stor, altfor stor som til alle festligheder i disse dager. Det viste sig, da man kom ind i den gamle Loge, at her traff alle på kjænninger. Ingen behøvde at gaa fremmed omkring; thi her havde alle kuld søgt hen. … Man må give festkomiteen en kompliment. Pladsen var udnyttet paa en ganske spisfindig god maade. Saa mange mennesker har den gamle Logesal vistnok kun yderst sjelden rummet. . … Da uhret begynte at nærme sig halv syv, havde alle de 450 deltagere i festen taget plads ved de store og smaa borde, det gav indtryk of den akademikse frihed. … | Det var ved sextiden igaar eftermiddag, at studenter af de forskjelligste aarsklasser, de forskjelligste livsstillinger og de forskjelligste anskuelser satte hinanden stevne i Logens gamle sal. Tilstrømningen var stor, altfor stor som til alle festligheder i disse dager. Det viste sig, da man kom ind i den gamle Loge, at her traff alle på kjænninger. Ingen behøvde at gaa fremmed omkring; thi her havde alle kuld søgt hen. … Man må give festkomiteen en kompliment. Pladsen var udnyttet paa en ganske spisfindig god maade. Saa mange mennesker har den gamle Logesal vistnok kun yderst sjelden rummet. . … Da uhret begynte at nærme sig halv syv, havde alle de 450 deltagere i festen taget plads ved de store og smaa borde, det gav indtryk of den akademikse frihed. … | ||
| Linje 38: | Linje 37: | ||
==Rektorer== | ==Rektorer== | ||
{{thumb | {{thumb|Didrik Arup Seip foto 1930-tallet.jpg|[[Didrik Arup Seip]] var universitetets rektor før og under andre verdenskrig, men satt i fangenskap fra 1941. |Ukjent/Oslo Museum .}} | ||
Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av [[9. oktober]] [[1905]], som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1907]]. | Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av [[9. oktober]] [[1905]], som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1907]]. | ||