Våpen (heraldikk)

Mal:Thumb høyre Et våpen, våpenskjold eller våpenmerke er et kjennetegn som er laget i henhold til heraldikkens regler. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. Våpenet fastsettes og defineres i form av en blasonering, dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt tinkturer, og figurene. Ut fra dette kan man fremstille våpenet i ulike utforminger og materialer. Et og samme våpen kan derfor bli avbildet forskjellig i segl, utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter. Norske person- og slektsvåpen finnes idag særlig i segl på dokumenter og i seglsamlinger, på kirkeinventar og på noen få bygninger og gravsteiner. Det er utgitt bøker om norske kommunevåpen, slektsvåpen og segl.

Den mest utbredte formen for våpen i Norge er kommunevåpen. De fleste av disse er av nyere dato. Det finnes også en del eldre våpen for privatpersoner og slekter; både knyttet til den fåtallige norske adelen og til en rekke embetsfolk, handelsfolk og andre byborgere, samt til noen håndverkere og enkelte bønder bl.a. bondelensmenn. I nyere tid brukes våpen også som foreningsmerker og i noen varemerker.

Et heraldisk våpen består av en sammensetting av farger og figurer som til vanlig blir brukt med en skjoldformet innramming. Dette kan bli kalt «skjoldmerket». Kommuner, militære avdelingsmerker og foreninger (bl.a.idrettsklubber) har normalt bare skjold med skjoldmerke. Våpen for enkeltpersoner og slekter har imidlertid som oftest også en hjelm på øvre skjoldkant, på toppen av hjelmen en figur som hjelmtegn, og ned fra hjelmen langs skjoldets sider henger et hjelmklede som kan være i akantusslyngninger eller som girlandere. På noen skjold brukes rangkrone i stedet for hjelmutstyret og noen få våpen har to figurer som skjoldholdere. Konger og fyrster kan ha også annet praktutstyr utenfor skjoldet, f.eks. det norske kongevåpenet fra 1906 med riksvåpenet plassert inne i en «våpenkappe».

Det finnes «delvise våpen», bl.a. i enkelte av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814. Flere har der forbokstavene (monogram) som skjoldmerke, og noen har både bokstaver og heraldiske figurer i skjoldet. Lignende delvise våpen har mange idrettsklubber i vår tid, bl.a. Odd Grenland med en pil og bokstaver.

Litteratur

• C. M. Munthe: Norske slegtsmerker, Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. I, Oslo 1928
• Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
• Hallvard Trætteberg: Norske By- og Adelsvåben,med klistremerker og utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955,
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990: de fleste med våpenskjold
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814: segl med våpenskjold, flere med delvise våpen, de fleste med bokstaver og andre figurer