Valdisholm
Valdisholm var en borg på den lille øya Valdisholmen i Glomma, i Eidsberg kommune, Østfold. Borgen har også vært kjent som Bjørneborgen.
Borgen ligger på et sted som i middelalderen hadde stor betydning, ettersom sundet var et knutepunkt for ferdsel i indre Borgarsyssel. Borgen ble i Borgerkrigstida. Den ble holdt av baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson, kanskje allerede fra 1208, eller fra omkring 1225 dersom borgen ble reist av Håkon IV Håkonsson. Sagaen forteller at Håkon «lot husa» Valdisholm, men det er usikkert om dette betyr at han bygde borgen eller om han kan ha forsterket og utvidet et enklere forsvarsverk der. Arnbjørn var uansett ganske sikkert der i 1225, for sagaen forteller at han reiste tilbake til Valdisholm med alt folket sitt etter å ha konstatert at Tunsberg hadde blitt herjet og brent av ribbungene. Senere forsøkte Skule Bårdsson ser på et hærtog mot borgen, men dette mislyktes. Arnbjørn holdt borgen inntil han døde der i 1240. Borgens militære betydning var nok først og fremst at den fungerte som en base i et knutepunkt. Under borgerkrigene var det bare ett tilfelle av beleiring av en borg, da Sverre Sigurdsson beleiret Tunsberg. Ellers gikk man gjerne rundt borger, og de som holdt dem forlot også borgene. Først på 1300-tallet begynner man å kjempe om borger slik man allerede hadde gjort lenge på kontinentet.
I Hirdskråen nevnes Valdisholm som fengsel, der drapsmenn fra Borgarsyssel skulle settes i påvente av dom.
Siste gang borgen nevnes som aktiv er i 1346, da en rettarbot fra kong Magnus VII Eiriksson muligens utstedes der[1]. Den kalles da «Wallentzøhus», et navn som stemmer godt overens med det alternative navnet på holmen, Vallersøy. Skriftlige kilder forteller ikke noe mer om dens skjebne før i 1575, da Anders Sørensen Vedel i sin oversettelse av [Saxo]]s Danmarkskrønikeæ nevner at den da lå i ruiner. Grunnen til at dette nevnes ser ut til å være at Vedel satte den i forbindelse med en borg som hadde blitt bygget av tolv brødre på ei øy i en strid strøm, hvilket stemmer med et lokalt sagn om at Valdisholm ble bygget av tolv brødre i den danske kongen Fridleifs tid.
I 1770-åra ble ruinene for første gang beskrevet, da sogneprest i Spydeberg Jacob Nicolay Wilse foretok en undersøkelse. Han fant mye bygningsrester, men sier ikke noe klart om hvordan ruinene så ut. Ruinene ble undersøkt av Peter Blix i 1897. Han fant da store mengder kull og aske, som tyder på at borgen brant. Om den ble brent ned eller om det var en ulykkeshendelse er ukjent. I 1934 gjorde Gerhard Fischer en ny dokumentering av murene. Han anbefalte at man hugget ned vegetasjon og satte av midler til konservering før man eventuelt gikk videre med ruinen. Verken Blix eller Fischer fant rester av bygninger som kan være nevneverdig eldre enn Håkon Håkonssons tid. Siden den gang har lite skjedd, bortsett fra at man etter Riksantikvaren besøk i 2005 ryddet vegetasjon som kunne skade ruinene.
Valdisholm forlag har tatt navn etter borgen, og det samme har frimurerlosjen Valdisholm St. Johannes Broderforening på Mysen.
Referanser
Kilder
- Valdisholm i Store norske leksikon
- Arnbjøn Jonsson i Norsk biografisk leksikon
- Valdisholm borgruin på Riksantikvarens hjemmeside (pdf)
- Linn, Kurt Ole: Forsvarsverk langs Glomma: en lokalhistorisk veiviser gjennom Østfold. 1998.
- Norseng, Per G. og Eliassen, Sven G.: I Borgarsysle - Østfolds historie bind 2, Østfold fylkeskommune, 2005
- Regesta Norvegica (RN)
Eksterne lenker
- Valdisholm på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no