Vannturbin: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Turbin for vannkraft.jpeg|Løpehjulet til en horisontal [[francisturbin]].}} | {{thumb|Turbin for vannkraft.jpeg|Løpehjulet til en horisontal [[francisturbin]].}} | ||
{{thumb|Hakavik kraftverk.jpg|[[Hakavik kraftverk]] med løpehjulet til en av de tidligere [[peltonturbin]]ene som sto i kraftverket.|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2012}} | |||
'''[[Vannturbin]]''' (også kalt ''vannmotor'') er en roterende maskin som omdanner den mekaniske energien i fallende vann til rotasjonsenergi i turbinen. | '''[[Vannturbin]]''' (også kalt ''vannmotor'') er en roterende maskin som omdanner den mekaniske energien i fallende vann til rotasjonsenergi i turbinen. | ||
Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 15:29
Vannturbin (også kalt vannmotor) er en roterende maskin som omdanner den mekaniske energien i fallende vann til rotasjonsenergi i turbinen.
Prinsippet for en vannturbin at strømmende vann ledes til bladene på et løpehjul, og trykket fra vannet resulterer i en kraft på bladene. Turbinen kan da drive en generator og dermed omdanne vannets mekaniske energi til elektrisk energi.
De mest kjente turbintypene som brukes i norske vannkraftverk er:
- Francisturbin, som passer best for lave og midlere fallhøyder, fra 50–750 meter
- Peltonturbin, som passer best i kraftverk med store fallhøyder, fra over rundt 400 meter
- Kaplanturbin, som passer for små fallhøyder og store eller varierende vannføringer, særlig i elvekraftverk
Det skilles mellom fullturbiner, eller reaksjonsturbin, hvor vannet under drift helt fyller mellomrommet mellom skovlene og andre hulrom. På denne måten utnyttes hele vannets fallhøyde, i motsetning til fristråleturbin (aksjonsturbin). Francisturbiner og kaplanturbiner er fullturbiner, mens blant andre peltonturbinen er en fristråleturbin.