Vastaberget under Skansgården
| Vastaberget | |
|---|---|
| |
| Kart som viser beliggenheten til de to plassene Vastaberget og Vastaberget vestre. Vannet på kartet er Harpetjernet. Kartverkets historiske arkiv (1781) | |
| Alt. navn: | Vastadberget østre |
| Først nevnt: | 1686 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 6 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Da finnemanntallet ble tatt opp i 1686, var det bare en finsk husmann under Skansgården og det var Hans Henriksen på husmannplassen Vastaberget i tidligere Vinger kommune. Han var født i Finland, og alderen var oppgitt å være 92 år. Vastaberget var for øvrig den eneste husmannsplassen under Skansgården i 1686.
Hans Henriksen hadde vært i Grue før han kom til Vinger og var gift med Lisbet Simensdatter Rundhaugen. Etter det som var oppgitt til manntallsføreren, hadde de før de kom til Vastaberget bygslet Nesberg sæter. Der var de blitt ruinert av fienden under Gyldenløvekrigen i slutten av 1670-årene.
Som finner og mange andre, drev husmennene i Vastaberget bråtehogst. I 1692 var Henrik og Sigrid Vastaberget stevnet av eierne på Rustad fordi de hadde hogd og brent rugbråter i Ursberget. Retten ga saksøkerne medhold i at eiendomsretten til skogen var deres, men da finnene hadde fått tillatelse av futen Johan Steinkuhl til ryddingen, kunne de heller ikke lastes.
Det var også tvist om eiendomsretten til selve Vastaberget. Fra Gjøsegården var det hogd 20 tylfter sagtømmer i Vastaberget i 1712, men det måtte leveres til eieren av Skansgården, kaptein Sundt, som senere fikk skriftlig erklæring om at Gjøsegården ikke var eier av noe i Vastaberget.
I 1721 måtte eieren av Skansgården reise sak mot brukerne av Fagernes, som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine utraster her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet finntorp, hatt kvernhus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og dermed måtte traktene der være Skansgårdens. Etter flere edfestede vitneprov, ble det slått fast at grensen skulle gå fra Svarttjernet sørover forbi Lavelanvolden til bjerkebrua over prestens sætervei og etter bekkerislet til Lehalsemyra. På den måten ble Vastaberget ringet inn som rette eiendom til Skansgården.
I 1692 er det nevnt to husmenn i Vastaberget, Henrik Hansen (1656 – 1733) og Sigfrid Iversen (1667 – 1713), og det var Henrik som hadde Vastaberget østre. Han var sønn av Hans Henriksen (død 1692), og slektninger av disse eller deres familier satt på Vastaberget i nærmere halvannet hundreår.
Henrik Hansen var i sitt første ekteskap gift med Anne Mortensdatter (1657 – 1693) og senere med Ingeborg Bergersdatter (død 1742) fra Østbøl. Til sammen var Henrik far til femten barn i årene 1681 til 1717.
Henrik Hansen ble etterfulgt av den yngste sønnen Henrik Henriksen (1705 – 1742) som var gift med Kari Knutsdatter og hadde seks barn.
Henrik døde ung og enken Kari Knutsdatter giftet seg i 1750 med Erik Larsen (1711 – 1772) og fikk tre barn med han. Erik Larsen ble sagt opp i 1769, men de ble enige om at han skulle betale Jørgen Skansgaarden et krav på vel 72 riksdaler. Like etter ga Erik Larsen fra seg Vastaberget til fordel for sønnen Erik sammen med løsøre til en verdi av 82 riksdaler noe som Jørgen Skansgaarden godtok.
Sønnen Erik Eriksen født 1751 overlot så plassen til sin sønn som også het Erik Eriksen og var født i 1784. Han hadde ti søsken, og moren var Kersti Olsdatter fra Billingsø. Selv var han gift med Olea Henriksdatter fra Korphullet og hadde barna Kari født i 1812 og Ole i 1814.
Denne familien flyttet etter oppsigelse i 1821, og den siste av etterkommerne til Henrik Hansen forlot dermed Vastaberget.
En ny familie overtok i Vastaberget, Erik Olsen og Lisbet Halvorsdatter (1802 – 1880) og deres fem barn. Disse flyttet senere til Kjernsli i Brandval.
Ved folketellingen i 1865 er det Jakob Jakobsen født 1822 som er "Husmand med Jord " i Vastaberget. Han bor her med kona Anne Pedersdatter født 1820 fra Brandval og deres to barn Andrine 9 år, Inger 5 år og stesønnen Peder Arnesen 17 år.
På plassen kunne de i 1865 fø 4 kyr, 8 sauer og 3 geiter. De siste var borte i 1875, men ellers uforandret. De satte 2 tønner poteter begge år og i 1865 ble det sådd 1½ tønne korn og 10 år senere vel 1 tønne mer.
Anne og Jakob bodde fortsatt på Vastaberget i 1891, men barna hadde flyttet ut. Ved folketellingen i 1900 var plassen ubebodd.
Kilder og litteratur
- Mer om folket på Vastadberget, se Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 150. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Erik Eriksen, Schandsgaarden i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Jakob Pedersen, Wastadberget i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Jakob Pedersen, Wastadberget i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Vastaberget i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet