Vestre strete: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Vestre strete''' var en av hovedgatene i [[middelalderen]]s [[Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete. | '''Vestre strete''' var en av hovedgatene i [[middelalderen]]s [[Oslo]], og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] på [[Øra (Oslo)|Øra]] i sør forbi porten til [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] og [[Nikolaikirken (Oslo)|Nikolaikirken]]. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] på vei til [[Oslo bispeborg]] og et mulig torg utenfor [[Hallvardskatedralen]] i nord, og gikk der over i [[Nordre strete]]. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete. | ||
Gata er omtalt i byloven, i Håkon Hokonssons saga og i Sverres saga. Det er funnet arkeologiske spor etter gateløpet i sør ved [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] i form av 70 meter kuppelsteinbrulegning fra senmiddelalderen eller senere på 1500-tallet. Lenger oppe i området mellom Clemenskirken og Bispeborgen ble det gjort funn av gatelegeme på de arkeologiske utgravningsområdene | Gata er omtalt i byloven, i Håkon Hokonssons saga og i Sverres saga. Det er funnet arkeologiske spor etter gateløpet i sør ved [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] i form av 70 meter kuppelsteinbrulegning fra senmiddelalderen eller senere på 1500-tallet. Lenger oppe i området mellom Clemenskirken og Bispeborgen ble det gjort funn av gatelegeme på de arkeologiske utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt», begge utgravd på 1970-tallet. Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og forskyver gateløpet noe østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. Det er funnet brolegning med kalksteinsheller fra midten av 1300-tallet. I krysset [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]]/[[Oslo gate]] er det funnet deler av kuppelsteinbrolegging som kan knyttes enten til Vestre strete eller et torg her. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 21. jun. 2017 kl. 10:56
.JPG)
Vestre strete var en av hovedgatene i middelalderens Oslo, og regnes som en del av byens eldste gatestruktur. Den gikk fra Mariakirken på Øra i sør forbi porten til Kongsgården og Nikolaikirken. Trolig passerte den også langs kirkegårdsmuren til Clemenskirken på vei til Oslo bispeborg og et mulig torg utenfor Hallvardskatedralen i nord, og gikk der over i Nordre strete. De to gateløpene blir tidvis omtalt under fellesnavnet Langstrete.
Gata er omtalt i byloven, i Håkon Hokonssons saga og i Sverres saga. Det er funnet arkeologiske spor etter gateløpet i sør ved Kongsgården i form av 70 meter kuppelsteinbrulegning fra senmiddelalderen eller senere på 1500-tallet. Lenger oppe i området mellom Clemenskirken og Bispeborgen ble det gjort funn av gatelegeme på de arkeologiske utgravningsområdene «Mindets tomt» og «nordre felt», begge utgravd på 1970-tallet. Her kan den første trebrulegningen dateres til tiårene omkring 1200, og forskyver gateløpet noe østover i forhold til Gerhard Fischers rekonstruksjon fra 1950. Det er funnet brolegning med kalksteinsheller fra midten av 1300-tallet. I krysset Bispegata/Oslo gate er det funnet deler av kuppelsteinbrolegging som kan knyttes enten til Vestre strete eller et torg her.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Schia, Erik, Oslo innerst i Viken, Aschehoug 1991.
Koordinater: 59.9035° N 10.76263° Ø