Vikdalsætten: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Oluf i Vikdalen, som var [[bonde]] og [[skipper]], er i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' oppført som ættens stamfar.<ref>Jakobsen 1922:94.</ref> Men noen Oluf finnes det ikke i særbind 7a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:214ff.</ref> Ætten begynner således med Mikkel Olsson på [[Negarden (Vefsn gnr. 14/2)|bruk nr. 2]], som var sønn av fiktive eller reelle Oluf.<ref>Skorpen 2012:217.</ref> Mikkel kjennes i ettertid for sin strid med naboen Sjur Torgeirsson på [[Øvergarden (Vefsn gnr. 14/1)|bruk nr. 1]].<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Det hele skal ha begynt med kiv og trette, før det gikk over i håndgemeng, «ey allene paa gaarden men paa kirchevejen och paa Kirche gaarden alt till stor forargelse».<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Etter en rekke forliks- og rettssaker mellom [[1664]] og [[1673]] ble begge til slutt gitt store [[bøter]] og fradømt sine [[bygsler]], men det siste nektet de å etterkomme. Dermed havnet saken på [[Steigen lagting|lovtinget i Steigen]]. Der ble Mikkel og Sjur i [[1675]] gitt betinget dom: de fikk bo i Vikdalen, men kom til å forvises – den ene sørover, den andre nordover – hvis de ble ved å krangle. | Oluf i Vikdalen, som var [[bonde]] og [[skipper]], er i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' oppført som ættens stamfar.<ref>Jakobsen 1922:94.</ref> Men noen Oluf finnes det ikke i særbind 7a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:214ff.</ref> Ætten begynner således med Mikkel Olsson på [[Negarden (Vefsn gnr. 14/2)|bruk nr. 2]], som var sønn av fiktive eller reelle Oluf.<ref>Skorpen 2012:217.</ref> Mikkel kjennes i ettertid for sin strid med naboen Sjur Torgeirsson på [[Øvergarden (Vefsn gnr. 14/1)|bruk nr. 1]].<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Det hele skal ha begynt med kiv og trette, før det gikk over i håndgemeng, «ey allene paa gaarden men paa kirchevejen och paa Kirche gaarden alt till stor forargelse».<ref>Skorpen 2012:206.</ref> Etter en rekke forliks- og rettssaker mellom [[1664]] og [[1673]] ble begge til slutt gitt store [[bøter]] og fradømt sine [[bygsler]], men det siste nektet de å etterkomme. Dermed havnet saken på [[Steigen lagting|lovtinget i Steigen]]. Der ble Mikkel og Sjur i [[1675]] gitt betinget dom: de fikk bo i Vikdalen, men kom til å forvises – den ene sørover, den andre nordover – hvis de ble ved å krangle. | ||
Mikkel Olsson ble etterfulgt av sønnen Lars Mikkelsson. Rundt [[1690]] tok Lars over bruk nr. 1 etter at Sjur Torgeirsson døde.<ref>Skorpen 2012:214.</ref> Han fikk flere barn, som blant annet ble brukere og [[husmenn]] i Vikdalen. Sønnen Ole var bruker der fra [[1724]] til [[1756]], mens sønnesønnen Lars deretter var bruket frem til [[1789]]. I sitt andre ekteskap var Lars Olsson for øvrig gift med Maren [[Budde]]. Om Marens mor finnes det et sagn som kalles ''[[Russarane på Råsvoll]]''.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra [[Russland]]. | Mikkel Olsson ble etterfulgt av sønnen Lars Mikkelsson. Rundt [[1690]] tok Lars over bruk nr. 1 etter at Sjur Torgeirsson døde.<ref>Skorpen 2012:214.</ref> Han fikk flere barn, som blant annet ble brukere og [[husmenn]] i Vikdalen. Sønnen Ole var bruker der fra [[1724]] til [[1756]], mens sønnesønnen Lars deretter var bruket frem til [[1789]]. I sitt andre ekteskap var Lars Olsson for øvrig gift med Maren [[Budde]]. Om Marens mor finnes det et sagn som kalles ''[[Russarane på Råsvoll]]''.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra [[Russland]]. En datter av adelskvinnen ble etter sagnet gift med Lars Budde, som på sin side var far til Maren. Buddes kone het vel å merke Lisbet (f. [[1710]]), men var bondedatter fra Ner-Luktvasslia. I en annen variant ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)|Rossvoll]]. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 22. mai 2018 kl. 20:43
Vikdalsætten er Mikal Jakobsens benevnelse av en slekt som fra 1640 finnes i Vikdalen i Vefsn kommune, Nordland.
Oluf i Vikdalen, som var bonde og skipper, er i Alstahaug Kanikgjeld oppført som ættens stamfar.[1] Men noen Oluf finnes det ikke i særbind 7a av Vefsn bygdebok.[2] Ætten begynner således med Mikkel Olsson på bruk nr. 2, som var sønn av fiktive eller reelle Oluf.[3] Mikkel kjennes i ettertid for sin strid med naboen Sjur Torgeirsson på bruk nr. 1.[4] Det hele skal ha begynt med kiv og trette, før det gikk over i håndgemeng, «ey allene paa gaarden men paa kirchevejen och paa Kirche gaarden alt till stor forargelse».[5] Etter en rekke forliks- og rettssaker mellom 1664 og 1673 ble begge til slutt gitt store bøter og fradømt sine bygsler, men det siste nektet de å etterkomme. Dermed havnet saken på lovtinget i Steigen. Der ble Mikkel og Sjur i 1675 gitt betinget dom: de fikk bo i Vikdalen, men kom til å forvises – den ene sørover, den andre nordover – hvis de ble ved å krangle.
Mikkel Olsson ble etterfulgt av sønnen Lars Mikkelsson. Rundt 1690 tok Lars over bruk nr. 1 etter at Sjur Torgeirsson døde.[6] Han fikk flere barn, som blant annet ble brukere og husmenn i Vikdalen. Sønnen Ole var bruker der fra 1724 til 1756, mens sønnesønnen Lars deretter var bruket frem til 1789. I sitt andre ekteskap var Lars Olsson for øvrig gift med Maren Budde. Om Marens mor finnes det et sagn som kalles Russarane på Råsvoll.[7] Rundt 1700 skal et skip ha stevnet inn i Vefsnfjorden, og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra Russland. En datter av adelskvinnen ble etter sagnet gift med Lars Budde, som på sin side var far til Maren. Buddes kone het vel å merke Lisbet (f. 1710), men var bondedatter fra Ner-Luktvasslia. I en annen variant ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på Rossvoll.
Referanser
Litteratur
- Jakobsen, M. 1922. Alstahaug Kanikgjeld eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald : En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914) Mosjøen: eget forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skorpen, Knut 2012. Gardshistorie for Vefsn : Gnr. 1 – 32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd.
- Svare, Reidar & Arnt Bakke 1973. Frå gamal tid : Tru og tradisjon & Folkemusikken i Vefsn Mosjøen: Vefsn kommune.