Russarane på Råsvoll

Russarane på Råsvoll er et sagn som Reidar Svare har gjengitt og gjenfortalt i særbind 2 av Vefsn bygdebok. Den vanlige utgaven av sagnet handler om en russisk adelskvinne eller grevinne på gården Rossvoll, men det finnes også en variant som knytter henne til Inner-Langmoen som Lars Buddes kone. En spesiell variant skal ha det til at hun var elskerinne med prins Aleksej av Russland, som hadde falt i unåde hos sin far, Peter den store.

Russarane på Råsvoll er ikke det eneste sagnet som knytter høyadel til de gamle storgårdene i Vefsndalen. Der fortelles det om en greve – tidvis kalt Rosenkrantz – som foruten Rossvoll skal ha eiet Grøva og Kjærstad. Tittelen greve er nok en populæretymologisk tolkning av gårdsnavnet Grøva, som i fordums tid ble skrevet Greve og Greva. Lydlikhet kan også være tilfellet med sagnet om russere på Rossvoll.

Rossvoll

Rundt 1700 skal et skip ha stevnet inn i Vefsnfjorden, og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. Kvinnen, som beskrives som adelskvinne eller grevinne som skal ha flyktet fra Russland, giftet seg på Rossvoll med en mann som selv var fra Kvalfors. Det er uklart hvor mange barn adelskvinnen fikk, men hun skal i alle fall ha hatt to sønner, nemlig en på Ramnåga og en på Kvalfors. Men andre ganger fortelles det at adelskvinnen ikke ankom alene, men sammen med mann og stor barneflokk, og de skal da mest ha holdt seg i skjul.

I en brann på Rossvoll gikk adelskvinnens eiendeler tapt, med unntak av en ridehanske. Men i en brann i 1828 gikk også denne tapt. Ved 1900-tallets inngang skal eldre mennesker i Vefsn ha husket å ha sett hansken.

Reidar Svare mener at sagnet mangler enhver kildedekning. Men Svare kan også tolkes dit at han i alminnelighet ikke avviser russisk innvandring til Vefsn i eldre tider. – Det finst mange og mykje ulike variantar av desse segnene. Variantane kan ofte sjå så ulike ut at ein kan tvila på om dei har same opphav. Det kan vera tale om meir enn ei innflytting av folk frå Russland, har Svare skrevet.

For øvrig stammer flertallet av nedtegnelsene fra tiden under og etter den russiske revolusjonen i 1917. Dramatiske avisreferater om tsarfamiliens skjebne kan ha gitt ny ernæring til folkeminner som for lengst hadde grånet.

Greven på Grøva

Sagnet om greven på Grøva ser Reidar Svare i sammenheng med sagnet om Rossvoll-dronninga. Foruten Grøva skal greven både ha eiet Rossvoll og Kjærstad. Noen ganger sier sagnet at greven het Rosenkrantz.

På 1600-tallet eiet Ludvig Holgersen Rosenkrantz og Karen Mowat betydelige mengder jord på Helgeland, vel å merke mer langs kysten enn inne i Vefsn. I skattelister står det således «De welb. Rosenkr[antzer] bygger» og liknende under et større antall gårder. For Vefsns del var det i 1647 Andås, Straum og Båtstrand som tilhørte Rosenkrantzene. Grøva var på sin side odel.

Reidar Svare slår fast at «ingen av desse segnene har historiske kjelder å stø seg til».

Se også

• Ludvig Filip av Frankrike

Litteratur

• Svare, Reidar. Frå gamal tid : tru og tradisjon. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.