Ludvig Filip av Frankrike

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ludvig Filip av Frankrike (fransk: Louis-Philippe d'Orléans eller Louis-Philippe, roi des Français) – født 6. oktober 1773 i Paris, død 26. august 1850 i Claremont, var Frankrikes konge fra 1830 til 1848. I 1795 oppholdt han seg i Norge i en periode hvor han levde i eksil. Han var konge i en urolig tid, og måtte gå av som følge av revolusjonen i 1848. Dermed ble han Frankrikes siste konge.

Han var sønn av hertug Louis Philippe Joseph av Orléans, og etterkommer av Ludvig XIII av Frankrike.

Eksil

Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789 var Ludvig Filip først positiv til omveltningene, og i 1792–1793 tjenestegjorde han i den franske hæren. I 1793 gikk faren over til østerrikerne, og Ludvig Filip ble da med. Dermed ble det et liv i eksil under Napoleons styre.

Ludvig Filip var også i Sveits, der han livnærte seg som lærer i Graubünden,[1] under navnet ”Monsieur Chabos”, og senere til Hamburg så til København 1. mars 1795.

Tiden i Norge

Så kom han til Halden i Norge, nå under dekknavnet ”herr Müller”, sammen med italieneren comte Gustave de Montjoye, som gikk under dekknavnet Froberg. Han hadde også med seg en tjener ved navn Baudoin og en islending ved navn Holm som fungerte som tolk. De foretok en lang reise gjennom landet, og var innom Moss, Christiania, gjennom Gudbrandsdalen, på vei til Trondheim, der losjerte de hos madam Holmberg i Ravnkloa.[1]

15. juli fikk han med seg ett anbefalingsbrev fra stiftsamtmannen Thorkild Jonsson Fjeldsted, adressert til konsul Christofer Lorentz Buck, i Hammerfest. Så har han vert hos biskop Johan Christian Schønheyder, der fikk han med seg ett anbefalingsbrev datert 16. juni, til prost Jens Stub i Vest-Finnmark (Talvik-Alta).[2]”Herr Froberg” og ”herr Müller” reiste fra Trondheim ca.18 juni.

De kom til Bodø i Juli og oppholdt seg noen uker på Bodin prestegård i "Ludvig Filip-rommet", som gjest hos prost i Salten, Erik Gerhard Schytte, og var også en tur innom Saltstraumen.[3][4][5] Så har de trolig overnattet en natt på «Filipstua» på Finnesset på Austvågøy, Lofoten.[3][5] Den 5. august oppholder de seg hos Christian Kildal, handelsmann og gjestgiver på Sørsand, Sandsøya, Bjarkøy sokn. Han skriver «de herrer von Froberg og von Müller, den første en tysker og den annen en franskmann fra Sveits», signert 5. aug. 1795 Sørsand, "Deres ærbødige tjener kildal". Brevet var adressert til "Velædle Hr. I. Ch. M. Buck i Comp". Av dette ser vi at turen fra Trondheim til Sørsand har tatt ca. 48 dager.[6] Så har de nok sikkert vært innom prost Jens Stub i Talvik/Alta, før turen gikk videre til Hammerfest og konsul C. L. Buck, de kom til Hammerfest 24 august.[5] Her ble de reisende utstyrt med alt som hørte til en Nordkapstur, med Bucks hjelp, På vei til Nordkapp overnattet de hos handelsmannen på Måsøy, som var Christofer Lorentz Bucks bror, Cort Peter Buck, (d.1810). Senere sendte han som takk en byste av seg selv med La Recherche-ekspedisjonen 1838–1840. Den sto lenge i Havøysund, der den ble delvis ødelagt under andre verdenskrig. Restene står nå i Måsøy museum.[7][8]

Senere overnattet de en natt hos en fisker ved Stappene. Det er ingen skriftlig, eller muntlig skildring fra selve besøket på Nordkapp, men ett maleri "Cap Nord" av Crepin 1829[9]. En annen tilknytning til Norge er gjennom maleren Peder Balke, som i 1846 fikk audiens hos Ludvig Filip. Han kjøpte to bilder av Balke, «Vu du Drontheim»[10] og «Vue du Cap Nord»,[11] som begge ble hengt opp i Louvre. Han bestilte også tredve verk til, men på grunn av revolusjonen ble aldri denne ordren levert.[12]

Etter besøket på Nordkapp reiste de sannsynligvis tilbake til Talvik-Alta og derifra mot Kautokeino via Alta-Kautokeinovassdraget, Enontekis, Muonioelven og med båt ned til Muoniniska.[13] I Muoniniska bodde de på prestegården hos sogneprest Mathias Kolström, (1763-1829).

Ludvig Filip og reisefølget dro trolig med elvebåt ned Torneåelven til Torneå og videre til Uleåborg, og videre til Åbo, og innom Åland før han kom til Stockholm.[5] Der har han sent brev til amtmann Sommerfeldt i Finnmark, og og biskop Schønheyder, og sikkert til amtmann Fjeldsted i Trondheim også. Biskopens brev til prost Jens Stub er datert 1. desember 1795. Ludvig Fillip og ledsagerne har neppe kommet til Stockholm senere en ca. 1. november, da har de brukt ca. 6 uker fra Alta til Stockholm.[14] I Stockholm kjente den franske ministre plénipotentiaire, Louis-Marc Rivals[15] han igjen og introduserte han for rikskanslern Fredrik Sparre,[16] og da møtte Ludvig Filip både kong Gustaf IV Adolf og den gang regenten, Karl hertug av Södermanland,[5]

Han reiste videre til Karlskrona, Lübeck, Hamburg[5] og derfra til USA, og kom seg ikke til Europa og England før i 1800.[17]

Etterkommere i Norge

På prestegården i Muoniniska skal Ludvig Filip ha ligget med prestens husholderske og svigerinne, Beata Caisa Olofsdotter Wahlbom, f.08.11.1766 i Arboga, Västmanlands län, død 1830. Hun fikk ett barn i 1796 som fikk navnet Eric Wahlbom,[18][19][20] Denne Eric flyttet i 1836 til Tana og tokk da navnet Kolström og har flere agnatiske etterkommere i Norge, dette er visstnok anerkjent av Henri Robert Ferdinan d`Orléans, 1908-1999 som var direkte etterkommer av Ludvig Filip, som mellom 1940-1999  var overhodet for huset Orléans, huset Bourbons yngre linje.

Da Storbritannia i 1974 overleverte Ludvig Filips personlige arkiv til Frankrike, ble en av etterkommerne invitert for å delta på seremonien, invitert av Henri d`Orléans, men vedkommende takket nei til invitasjonen.

Konge og nytt eksil

I 1809 ble han gift med prinsesse Marie Amalie, som var datter av Ferdinand I av De to Sicilier. Paret fikk hele ti barn. Da Napoleon var tvunget til å gå av etter nederlaget i 1814 kunne Ludvig Filip endelig vende hjem til Frankrike. Han markerte seg der som en liberal kritiker av Ludvig XVIII og senere av Karl X. Sistnevnte ble tvunget til å gå av etter julirevolusjonen i 1830, og deputertkammeret valgte da Ludvig Filip som konge. I stedet for å bli titulert roi de France ble han roi de Français, altså franskmennenes konge i stedet for konge av Frankrike. Han ble kjent som «borgerkongen», og ble populær i middelklassen fordi han unngikk den pomp og prakt som hadde prega den franske kongehuset. Året etter at han hadde tiltrådt oppretta han Fremmedlegionen.

Da det i 1848 kom en ny revolusjon i Frankrike, februarrevolusjonen, måtte han gå av og Den andre franske republikk ble proklamert. Den skulle bare vare i fire år, til Napoleon III ble keiser i 1852. Innen det var Ludvig Filip død; han døde i eksil i England i 1850.

Litteratur

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Spredte trekk fra Ludvig Philip av Orleans' reise i Nord-Norge og Lappland i 1795, s.9-18: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200043?page=9
  2. ↑ Spredte trekk fra Ludvig Philip av Orleans' reise i Nord-Norge og Lappland i 1795, s.21: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200043?page=21
  3. ↑ 3,0 3,1 Spredte trekk fra Ludvig Philip av Orleans' reise i Nord-Norge og Lappland i 1795, s. 18, 19 & 20: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200043?page=19
  4. ↑ Ludvig Phillip-rommet: https://nordlandkultursenter.no/omradet/ludvig-phillip-rommet.83145.aspx
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 Le Roi Louis-Philippe vie anecdotique 1773-1850, s.54 & 55: https://archive.org/details/leroilouisphilip00fler/page/54/mode/2up?ref=ol&view=theater
  6. ↑ https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200043?page=25
  7. ↑ Det var han som senere var tiltenkt å skulle få en byste av Ludvig Fillip, men siden Cort Buck allerede var død, havnet den hos kjøpmann Rasch, som bodde i det samme huset som Buck gjorde, dog var huset flyttet ti Havøysund.)
  8. ↑ Norges arktiske universitetsmuseum: «haue hannes Rasch»: https://www.facebook.com/arktiskmuseum/photos/a.10152398295364498/10158151126624498/?_rdr
  9. ↑ "Cap nord" Postkort. Fransk originaltrykk etter maleri av Crepin 1829. Prins Ludvig Filip (Louis Philippe), senere konge av Frankrike, går i land på vestsiden av Nordkapp i 1795: https://digitaltmuseum.no/021015897770/cap-nord
  10. ↑ « Vue de Drontheim (Norvège) » 1847, Balke, Peder: https://collections.louvre.fr/en/ark:/53355/cl010067102
  11. ↑ Vue du Cap Nord (Norvège) 1847, Balke, Peder: https://collections.louvre.fr/ark:/53355/cl010067103
  12. ↑ Aftenposten: Siden 2001 har den skandinaviske salen i Louvres ving "L'aile Rohan" huset en lenge glemt og bortgjemt samling av norske bilder: Peder Balkes 26 oljeskisser.: https://www.aftenposten.no/kultur/i/RrP8a/unik-balke-samling
  13. ↑ Maleri gjengitt på YLE: Den siste kongen av Frankrike, Louis Philippe (med høy hatt), fortsatt en ung prins, stiger nedover Äijänpaik-strykene i Muoniojoki i 1795. Maleri av François-Auguste Biard: https://yle.fi/aihe/artikkeli/2015/12/22/ranskan-viimeinen-kuningas-louis-philippe-lapissa-1
  14. ↑ Spredte trekk fra Ludvig Philip av Orleans' reise i Nord-Norge og Lappland i 1795, s.36, 37 & 38: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200043?page=37
  15. ↑ Franske ambassadører i Sverige: https://de.wikipedia.org/wiki/Liste_der_franz%C3%B6sischen_Botschafter_in_Schweden
  16. ↑ Rikskansler 1792 i spetsen för kansliet och utrikesärendena: https://sv.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Sparre
  17. ↑ https://en.wikipedia.org/wiki/Louis_Philippe_I
  18. ↑ Georg Poisson: "Cette curieuse famille d`Orélans" "avec le placet du Comte de Paris", side 257: "Au retour de Cap Nord - le prince ses compagnons Passerént par la Finlande et s`arretant au Presbytére du Muonionniska chez un pasteur, dont la soeur fut pour Louis-Philippe le repos du voyage - il partit en la laissant enceinte d`un fils qui survivra jusquen 1887 et dont la descendance existe toujours". (Årstallet for hans død skal være 1879) ISBN 2-262-00054-9, Ugitt 1977, revidert i 1999.
  19. ↑ Harald Tusberg intervjuer kolstrømfamilien i Tana: Se på sekvens 13: Møte med Kollstrømfamilien: https://tv.nrk.no/serie/kom-inn/sesong/1981/episode/FUHA02006881#t=8m29s
  20. ↑ Helge von Knorring: Norsk slekthstorisk tidskrift, bind XXXIX – hefte III, Borboner blod i slekter fra det høye nord. 1984.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ludvig_Filip_av_Frankrike&oldid=2534023»