Erik Gerhard Schytte (1729–1808)
Erik Gerhard Schytte (født 30. juni 1729 på Vega, død 26. juli 1808 i Bodø) var prest, lege og naturforsker. Han var prest i Nordland i nesten 50 år, men er mest omtalt som en av de første utdannede legene her.
Schytte var sønn av Arnoldus Schytte og dennes første hustru Lucie Bonsach. Han var født på Vega, men familien flyttet til Lødingen da han var fire år. Moren døde da han var 12, og faren giftet seg to år senere med Anna Dorothea Parelius.
Han ble undervist hjemme av faren, og så på universitetet fra 1742. Faren ønsket han skulle studere teologi, men han studerte medisin i 5 år. Fra 1749 til 1751 var han i Bergen, og var en tid konstituert som stadslege der. Han dro så tilbake til Lødingen, hvor han studerte teologi med faren som lærer og tok teologisk eksamen i 1754. Han var misjonær i Lyngen før han ble sokneprest i Buksnes i 1761. I 1776 ble han sokneprest i Bodin prestegjeld. Fra 1774 til 1776 var han prost i Lofoten og Vesterålen, fra 1778 til 1808 prost i Salten.
Erik Gerhard Schytte ble gift i 1767 med Anna Jentoft, datter av Sara Rasch og Hartvig Jentoft, handelsmann i Buksnes. De hadde flere barn, blant dem Arnoldus som etterfulgte faren som sokneprest i Bodin, Lucie Bonsach som ble gift med farens kapellan Jacob Klæboe, og Sara Rasch Schytte.
Kilder
- Erlandsen, Andreas. Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Erik Schytte» i Norsk biografisk leksikon
- Erik Gerhard Schytte i Historisk befolkningsregister
| Artikkelen Erik Gerhard Schytte (1729–1808) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |