Vikdalsætten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Vikdalsætten er Mikal Jakobsens benevnelse av en slekt som fra 1640 finnes i Vikdalen i Vefsn kommune, Nordland.

Oluf i Vikdalen, som var bonde og skipper, er i Alstahaug Kanikgjeld oppført som ættens stamfar.[1] Men noen Oluf finnes det ikke i særbind 7a av Vefsn bygdebok.[2] Ætten begynner således med Mikkel Olsson på bruk nr. 2, som var sønn av fiktive eller reelle Oluf.[3] Mikkel kjennes i ettertid for sin strid med naboen Sjur Torgeirsson på bruk nr. 1.[4] Det hele skal ha begynt med kiv og trette, før det gikk over i håndgemeng, «ey allene paa gaarden men paa kirchevejen och paa Kirche gaarden alt till stor forargelse».[5] Etter en rekke forliks- og rettssaker mellom 1664 og 1673 ble begge til slutt gitt store bøter og fradømt sine bygsler, men det siste nektet de å etterkomme. Dermed havnet saken på lovtinget i Steigen. Der ble Mikkel og Sjur i 1675 gitt betinget dom: de fikk bo i Vikdalen, men kom til å forvises – den ene sørover, den andre nordover – hvis de ble ved å krangle.

Mikkel Olsson ble etterfulgt av sønnen Lars Mikkelsson. Rundt 1690 tok Lars over bruk nr. 1 etter at Sjur Torgeirsson døde.[6] Han fikk flere barn, som blant annet ble brukere og husmenn i Vikdalen. Sønnen Ole var bruker der fra 1724 til 1756, mens sønnesønnen Lars deretter var bruket frem til 1789. I sitt andre ekteskap var Lars Olsson for øvrig gift med Maren Budde. Om Marens mor finnes det et sagn som kalles Russarane på Råsvoll.[7] Rundt 1700 skal et skip ha stevnet inn i Vefsnfjorden, og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i. I en variant av sagnet het kvinnen Elsa (Elisabeth), og var en høyadelig kvinne som hadde flyktet fra Russland. Marens mor het vel å merke Lisbet (f. 1710), men var bondedatter fra Ner-Luktvasslia. I en annen variant ble adelskvinnen – betegnende nok – gift på Rossvoll.

Referanser

  1. Jakobsen 1922:94.
  2. Skorpen 2012:214ff.
  3. Skorpen 2012:217.
  4. Skorpen 2012:206.
  5. Skorpen 2012:206.
  6. Skorpen 2012:214.
  7. Svare & Bakke 1973:106-108.

Litteratur