Vilhelm Dybwad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Vilhelm Dybwad]]''' (født [[1863]] i [[Kristiania]], nåværende Oslo, død 1950 samme sted) var jurist og revyforfatter,
'''[[Vilhelm Dybwad]]''' (født [[1863]] i [[Christiania]], nåværende Oslo, død 1950 samme sted) var jurist og revyforfatter. Hans foreldre var bokhandler [[Jacob Dybwad]] og dennes hustru Anne Margrethe Grøntvedt Aabel. Vilhelm Dybwad var første gang gift med [[Johanne Dybwad|Johanne Juell]] fra 1891 til 1916 og andre gang med [[Bokken Lasson]] fra 1916 til hans bortgang.
 
Ifølge [[Mentz Schulerud]] i Norsk biografisk leksikon vil Dybwad i første rekke bli husket som én av hovedstadens fremste visediktere og revyforfattere samt som forfatter av flere memoarbøker.
 
== Liv ==
Etter å ha avlagt examen artium i 1881 startet han på jusstudier og ble cand.jur. i 1886. Dybwad åpnet egen sakførerpraksis i 1890, fikk autorisasjon som høyesterettsadvokat to år senere og var offentlig forsvarer ved Oslo byrett og Akers herredsrett fra 1927 til 1931.
 
Allerede i studentårene fattet han en stor interesse for revy og teater. Dybwad opptrådte på studentersamfundets Teater, som han også skrev et par komedier for. Senere oversatte han skuespill og operetter for [[Christiania Theater]] og [[Nationaltheatret]].
 
Dybwad vant tidlig ry for teaterspill med innlagte viser, som han laget anonymt for [[Harald Otto]] på [[Centralteatret]]. ''[[Ola Lia]]'', som Dybwad skrev i samarbeid med tegneren [[Olaf Krohn]], ble en knallsuksess i 1905. Tittelrollen ble spilt av [[Hauk Aabel]]. Dybwads neste spill på Centralteatret, farsen ''Verdens Undergang'' fra 1906, ble en stor suksess, hovedsakelig på grunn av visa ''[[Akerselva (vise)|Akerselva]]''. I 1907 kom revyen ''Sterke Mænd'', om datidens store begeistring for sterke brytere som sirkusdirektør [[Karl Norbeck]] og dennes danske motstander Bech-Olsen. Centralteatret oppførte også en rekke andre syngespill, ikke minst operetter, som Dybwad oversatte og bearbeidet.
 
I 1916 ble han gift med Bokken Lasson, som var leder for kabaret-teatret Chat Noir. Dybwad ble dets husdikter. Visene hans ble i første rekke framført av Bokken Lasson og Jens Hetland på Chat Noir samt av Ernst Rolf på gjestespill. De fleste visene ble utgitt i 1920 av Bokken Lasson i samlingen ''67 Viser fra det gamle Chat Noir''.
 
Som eldre utgav Dybwad erindringer fra sin advokatpraksis: ''På anklagebenken'', ''Skyldig eller ikke skyldig'' og ''Retten er satt''. ''I Glade minner fra spredte år'' gir han sjarmerende erindringsbilder fra et langt liv, ikke minst fra sommerstedet i Drøbak.
 
== Bibliografi ==
(I utvalg)
   
*1902: ''Kal den 12te. Lufta. Skizzer af en Kristianiaguts liv'' (under pseudonymet Morten Hansen)
*1905: ''Splendid. Studenter-operette i to akter''
*1905: ''Ola Lia''
*1906: ''Verdens Undergang''
*1907: ''Sterke Mænd''
*1933: ''På anklagebenken. Små hverdagshistorier fra rettssalen''
*1934: ''Skyldig eller ikke skyldig''
    Mestertjuer og skøierjenter for hundre år siden, 1935
    Retten er satt, 1937
    Venner og kjenninger fra 80-årene, 1941
    Bokhandler Jacob Dybwad 1823–1899. En biografi, 1942
    Glade minner fra spredte år, 1950
 
 


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 10. feb. 2018 kl. 16:41

Vilhelm Dybwad (født 1863 i Christiania, nåværende Oslo, død 1950 samme sted) var jurist og revyforfatter. Hans foreldre var bokhandler Jacob Dybwad og dennes hustru Anne Margrethe Grøntvedt Aabel. Vilhelm Dybwad var første gang gift med Johanne Juell fra 1891 til 1916 og andre gang med Bokken Lasson fra 1916 til hans bortgang.

Ifølge Mentz Schulerud i Norsk biografisk leksikon vil Dybwad i første rekke bli husket som én av hovedstadens fremste visediktere og revyforfattere samt som forfatter av flere memoarbøker.

Liv

Etter å ha avlagt examen artium i 1881 startet han på jusstudier og ble cand.jur. i 1886. Dybwad åpnet egen sakførerpraksis i 1890, fikk autorisasjon som høyesterettsadvokat to år senere og var offentlig forsvarer ved Oslo byrett og Akers herredsrett fra 1927 til 1931.

Allerede i studentårene fattet han en stor interesse for revy og teater. Dybwad opptrådte på studentersamfundets Teater, som han også skrev et par komedier for. Senere oversatte han skuespill og operetter for Christiania Theater og Nationaltheatret.

Dybwad vant tidlig ry for teaterspill med innlagte viser, som han laget anonymt for Harald OttoCentralteatret. Ola Lia, som Dybwad skrev i samarbeid med tegneren Olaf Krohn, ble en knallsuksess i 1905. Tittelrollen ble spilt av Hauk Aabel. Dybwads neste spill på Centralteatret, farsen Verdens Undergang fra 1906, ble en stor suksess, hovedsakelig på grunn av visa Akerselva. I 1907 kom revyen Sterke Mænd, om datidens store begeistring for sterke brytere som sirkusdirektør Karl Norbeck og dennes danske motstander Bech-Olsen. Centralteatret oppførte også en rekke andre syngespill, ikke minst operetter, som Dybwad oversatte og bearbeidet.

I 1916 ble han gift med Bokken Lasson, som var leder for kabaret-teatret Chat Noir. Dybwad ble dets husdikter. Visene hans ble i første rekke framført av Bokken Lasson og Jens Hetland på Chat Noir samt av Ernst Rolf på gjestespill. De fleste visene ble utgitt i 1920 av Bokken Lasson i samlingen 67 Viser fra det gamle Chat Noir.

Som eldre utgav Dybwad erindringer fra sin advokatpraksis: På anklagebenken, Skyldig eller ikke skyldig og Retten er satt. I Glade minner fra spredte år gir han sjarmerende erindringsbilder fra et langt liv, ikke minst fra sommerstedet i Drøbak.

Bibliografi

(I utvalg)

  • 1902: Kal den 12te. Lufta. Skizzer af en Kristianiaguts liv (under pseudonymet Morten Hansen)
  • 1905: Splendid. Studenter-operette i to akter
  • 1905: Ola Lia
  • 1906: Verdens Undergang
  • 1907: Sterke Mænd
  • 1933: På anklagebenken. Små hverdagshistorier fra rettssalen
  • 1934: Skyldig eller ikke skyldig
   Mestertjuer og skøierjenter for hundre år siden, 1935
   Retten er satt, 1937
   Venner og kjenninger fra 80-årene, 1941
   Bokhandler Jacob Dybwad 1823–1899. En biografi, 1942
   Glade minner fra spredte år, 1950


Kilder