Vinger kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Gjort noen endringer og tilføyelser.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline|Ukjent|1924-29}}}}
{{thumb|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline|Ukjent|1924-29}}}}
'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].
'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]].


Kongsvinger by ble utskilt fra Vinger kommune i 1855, og 1876 ble nok et område utskilt, sørsida av Glomma. Etter dette var byens areal økte til 0,8 km<sup>2</sup>. Vinger kirke ble liggende i Vinger kommune, og da Kongsvinger folkeskole ble bygd i 1925, ble også den plassert i Vinger.
Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.
 
Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.
 
Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1861. Etter dette grenset Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt Eda og Torsby i Wärmlands län.


I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune|Brandval]] slått sammen og fikk navnet  [[Kongsvinger kommune]].
I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune|Brandval]] slått sammen og fikk navnet  [[Kongsvinger kommune]].

Sideversjonen fra 26. okt. 2022 kl. 09:24

Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell.
Foto: Ukjent (1924-29).

Vinger kommune i Hedmark ble oppretta i 1838 ut fra Vinger prestegjeld med et areal på 499 km2. Kommunen hadde navn etter bygda Vinger, og omfatta Vinger sokn og Austmarka sokn.

Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra Kongsvinger festning og ned til Glomma. Etter at Grensebanen var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at Kongsvinger stasjon ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.

Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km2 av Vingers areal. Vinger kommune beholdt Vinger kirke, og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.

Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1861. Etter dette grenset Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt Eda og Torsby i Wärmlands län.

I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og Brandval slått sammen og fikk navnet Kongsvinger kommune.

Ordførere i Vinger kommune

Tabellen viser funksjonsperiode og navn på ordførere i Vinger fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og fram til etableringen av storkommunen Kongsvinger i 1964.

Einar Tjernsberg, siste ordfører i Vinger kommune. Maleri av K. M Førland (1956).
Periode Ordførere
1837- 1838         Lars Torgersen Bierkebæk (1782–1851)
1839 - 1842 Michael Strøm Lie (1807−1852)
1844 - 1847 Mentz Rynning
1847 - 1852 Michael Strøm Lie (1807–1852)
1853 - 1854 Sigvald Rynning (d.1871)
1855 - 1859 Fredrik Daniel Werenskiold (1800–1887)
1859 - 1869 Mentz Rynning
1870 - 1870 Peter Holm  (1812–1876)
1871 - 1872 Thomas Grønvold (1841–1879)
1873 - 1880 Albert Jacobsen (1838–1909)
1881 - 1888 Thomas von Westen Engelhart (1850 –1905)
1889 - 1896 Hans Lemmich Juell (1840–1899)
1897 - 1907 Peder Carelius Pedersen Larsmon (1853–1920)
1908 - 1910 Andreas Christiansen (1861–1914)
1911 - 1913 Peder Carelius Pedersen Larsmon (1853–1920)
1914 - 1916 Thorvald Løvenskiold (1866–1939)
1917 - 1919 Christian Eng (1851–1939)
1920 - 1929 Ivar Færder (1886–1968)
1930 - 1931   Ole Smedstad (1901–1968)
1932 - 1934 Bottolf Engebretsen (1903–1959)
1935 - 1936 Alf Arnesen (1899–1961)
1937 - 1940 Ivar Færder (1886–1968)
1941 - 1945 Kristian Grasmo
1945 - 1951 Ivar Færder (1886–1968)
1952 - 1963 Einar Tjernsberg (1900–1966)

Kilder

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!