Vinger kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]]. | '''[[Vinger kommune]]''' i [[Hedmark]] ble oppretta i 1838 ut fra [[Vinger prestegjeld]] med et areal på 499 km<sup>2</sup>. Kommunen hadde navn etter bygda [[Vinger]], og omfatta [[Vinger sokn]] og [[Austmarka sokn]]. | ||
{{thumb|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline|Ukjent|1924-29}}}} | {{thumb|572 Vinger kinematograf - no-nb digifoto 20150803 00248 bldsa PK28522.jpg|Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell. {{Byline|Ukjent|1924-29}}}} | ||
Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger. | Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger kommune avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra [[Kongsvinger festning]] og ned til [[Glomma]]. Etter at [[Grensebanen]] var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at [[Kongsvinger stasjon]] ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger. | ||
Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn. | Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km<sup>2</sup> av Vingers areal. Vinger kommune beholdt [[Vinger kirke]], og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn. |
Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 09:06
Vinger kommune i Hedmark ble oppretta i 1838 ut fra Vinger prestegjeld med et areal på 499 km2. Kommunen hadde navn etter bygda Vinger, og omfatta Vinger sokn og Austmarka sokn.
Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger kommune avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra Kongsvinger festning og ned til Glomma. Etter at Grensebanen var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at Kongsvinger stasjon ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.
Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km2 av Vingers areal. Vinger kommune beholdt Vinger kirke, og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.
Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1861. Etter dette grenset Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt Eda og Torsby i Wärmlands län.
I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og Brandval slått sammen og fikk navnet Kongsvinger kommune.
Ordførere i Vinger kommune
Tabellen viser funksjonsperiode og navn på ordførere i Vinger fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og fram til etableringen av storkommunen Kongsvinger i 1964.
Periode | Ordførere |
---|---|
1837- 1838 | Lars Torgersen Bierkebæk (1782–1851) |
1839 - 1842 | Michael Strøm Lie (1807−1852) |
1843 - 1847 | Mentz Rynning (1807−1882) |
1847 - 1852 | Michael Strøm Lie (1807–1852) |
1853 - 1854 | Sigvard Rynning (1809–1871) |
1855 - 1859 | Fredrik Daniel Werenskiold (1800–1887) |
1859 - 1869 | Mentz Rynning (1807−1882) |
1869 - 1871 | Peter Holm (1812–1876) |
1871 - 1872 | Thomas Grønvold (1841–1879) |
1873 - 1880 | Albert Jacobsen (1838–1909) |
1881 - 1888 | Thomas von Westen Engelhart (1850 –1905) |
1889 - 1896 | Hans Lemmich Juell (1840–1899) |
1897 - 1907 | Peder Carelius Pedersen Larsmon (1853–1920) |
1908 - 1910 | Andreas Christiansen (1861–1914) |
1911 - 1913 | Peder Carelius Pedersen Larsmon (1853–1920) |
1914 - 1916 | Thorvald Løvenskiold (1866–1939) |
1917 - 1919 | Christian Eng (1851–1939) |
1920 - 1929 | Ivar Færder (1886–1968) |
1930 - 1931 | Ole Smedstad (1901–1968) |
1932 - 1934 | Bottolf Engebretsen (1903–1959) |
1935 - 1936 | Alf Arnesen (1899–1961) |
1937 - 1940 | Ivar Færder (1886–1968) |
1941 - 1945 | Kristian Grasmo |
1945 - 1951 | Ivar Færder (1886–1968) |
1952 - 1963 | Einar Tjernsberg (1900–1966) |
Kilder
- Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
- Vinger - kommune i Store norske leksikon
- Lokalavisene Glåmdalen, Indlandsposten og Østlendingen samt Kongsvinger kommunes nettsider.
|