I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].
I 1964 ble kommunene Vinger, Kongsvinger og [[Brandval kommune|Brandval]] slått sammen og fikk navnet [[Kongsvinger kommune]].
== Ordførere i Vinger kommune ==
Tabellen viser funksjonsperiode og navn på ordførere i Vinger fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og fram til etableringen av storkommunen Kongsvinger i 1964.
{{thumb|Ivar Færder (1886-1968) ordfører i Vinger.jpg|Ivar Færder, ordfører i Vinger kommune i tre perioder. Maleri av K. M Førland (1956).}}
{{thumb|Tjernsberg Einar (1899-1966) ordfører i Vinger.jpg|Einar Tjernsberg, siste ordfører i Vinger kommune. Maleri av K. M Førland (1956).}}
Vinger kommunehus som også inneholdt kinomatograf og restaurant. Bygningen brant ned i 1955. Etter brannen flyttet kommuneadministrasjonen inn i Kongsvinger rådhus hvor de hadde tilhold fram til kommunesammenslåingen ni år senere. Bygningen ble gjenreist som Vinger hotell.
Foto: Ukjent (1924-29).
Da Kongsvinger fikk kjøpstadsrettigheter fra 1855, måtte gårdene Søndre og Nordre Tråstad samt Langeland Øvre i Vinger kommune avstå grunn til det som ble Kongsvinger by. Byen strakte seg i noen år fra Kongsvinger festning og ned til Glomma. Etter at Grensebanen var åpnet i 1865, ble i 1876 bebyggelsen på sørsiden av Glomma innlemmet i kjøpstaden slik at Kongsvinger stasjon fra da av ble liggende i Kongsvinger og ikke lenger i Vinger.
Totalt opptok gamle Kongsvinger 0,8 km2 av Vingers areal. Vinger kommune beholdt Vinger kirke, og da Kongsvinger folkeskole sto ferdig i 1925, sto også den på Vinger kommunes grunn.
Eidskog ble utskilt fra Vinger som egen kommune i 1861. Etter dette grenset Vinger til kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval i Hedmark fylke samt Eda og Torsby i Värmlands län.