Vold (Bærum)

Vold, to tidligere matrikkelgårder i Bærum kommune, gårdsnumre 36 og 37. Gårdene lå på adressene Nedre Voll 2 og Øvrevollveien 41. I 1398 omtalt som «Vælli vidher Fadhæ» – vollen, eller grassletta, ved Fåd som er det gamle navnet på Lysakerelva.

Historie

Vold hørte i middelalderen under St. Peters alter i Hallvardskatedralen, i 1661 under prestebordet i Christiania. Vold leide kalkfjell av Fornebo gård, men hadde egen kalkovn som leverte kalk til Akershus festning i 1602. Gården hadde kalklager i Christiania i 1679. Vold var tingsted og lensmanngård. Paul Iversen Vold ble på 1600-tallet betegnet som «bygdekonge». Sønnen, Svend Paulsen Vold, ga i 1715 en messing lysekrone til Haslum kirke. Gården har egen gravplate nær kirken.

Gården ble i 1721 delt i Øvre og Nedre Vold.

Nedre Vold

Gårdsnr. 37, hadde den eldste bebyggelsen og utgjorde, sammen med plassen Rugland, den delen som lå under Christiania prestebord og Christiania rektorat. Den arkitektonisk flotte hovedbygningen fra 1600-tallet ble dessverre revet i 1980. Rugland lå øde etter Svartedauden, var krongods i 1661 og ble frasolgt Nedre Vold i 1835. I 1826 ble Nedre Vold matrikulert med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer.

Nordjordet, som lå nær Ruglandplassen, ble brukt til parselldyrking under andre verdenskrig.

Øvre Vold

Gårdsnr. 36, ble sorenskrivergård i 1809. Da husene var dårlige, kjøpte sorenskriver Paul Fr. M. Heltzen Øvre Stabekk (senere Ringstabekk) og flyttet dit. I 1826 ble Øvre Vold matrikulert med 165 dekar innmark, 3 hester, 11 storfe og 12 sauer; Nedre Vold med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer.

Etter flere eierskifter kjøpte Einar Hirsch Øvre Vold i 1910. Han utparsellerte deler av gården til boliger og solgte en større område til anlegget av Øvrevoll galoppbane, som åpnet i 1932.

Plassen Lindeberg hørte under Øvre Vold. Lindebergdammen lå der St. Halvards vei og Eilins vei tangerer hverandre.