Wøyen guttehjem: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vøyen Østre, Wøien, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0112.jpg|Hovedbygningen på Østre Vøyen|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]|1935}} | <onlyinclude>{{thumb|Vøyen Østre, Wøien, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0112.jpg|Hovedbygningen på Østre Vøyen.|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]|1935}} | ||
'''[[Wøyen guttehjem]]''' lå på | '''[[Wøyen guttehjem]]''' lå på gården [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] (Wøyen) i [[Bærum kommune|Bærum]] i årene 1918 til 1956. Det hadde sin opprinnelse i [[Guttehjemmet August Herman Francke]] i [[Kristiania]], som hadde blitt etablert i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23B i 1897. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg|Hjemmet i Kirkeveien 23|[[Oslo Museum]]|1914/1915}} | {{thumb|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg|Hjemmet i Kirkeveien 23.|[[Oslo Museum]]|1914/1915}} | ||
{{Utdypende artikkel|Guttehjemmet August Herman Francke}} | {{Utdypende artikkel|Guttehjemmet August Herman Francke}} | ||
Hjemmet i Kirkeveien ble etter hvert for lite, | Hjemmet i Kirkeveien ble etter hvert for lite, og det ble utarbeidet planer for utvidelse. Dette skulle rundt 1915 finansieres av innsamlede midler. Men dyrtiden som følge av [[første verdenskrig]] satte en stopper for disse. | ||
I tråd med Franckes | I tråd med Franckes ideologi så de seg om etter mer landlige omgivelser, og i 1917 ble Østre Wøien gård i Bærum kjøpt inn, og Vestre Wøien året etter, de to gårdene har et felles tun. | ||
I 1918 flyttet hjemmet til den samlede | I 1918 flyttet hjemmet til den samlede Vøyen gård i [[Bærum kommune|Bærum]] og tok navnet Wøyen guttehjem. | ||
== Driften == | == Driften == | ||
Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15 | {{thumb|Wøyen guttehjem.jpg|Fra bygningene på Wøyen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]|1921}} | ||
{{thumb|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]|1921}} | |||
<onlyinclude>Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15-årsalderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenter som ble kalt «tanter». | |||
Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere | Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere. | ||
I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og | I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og | ||
roller. Før krigen var det 45 ansatte på Wøyen. Gården opplevdes som et samfunn for seg. Før krigen gikk guttene på [[Skui skole]] (som | roller.</onlyinclude> Før krigen var det 45 ansatte på Wøyen. Gården opplevdes som et samfunn for seg. Før krigen gikk guttene på [[Skui skole]] (som forøvrig var tegnet av [[Olaf Boye]], som også hadde tegnet bygningen i Kirkeveien) annenhver dag slik skoleloven for landdistriktene bestemte. Barnehjemsguttene utgjorde omtrent halve elevflokken på Skui skole, og var lett gjenkjennelige da de alle var snauklippet og hadde blå cordfløyelsbukser. De andre dagene arbeidet de på gården med ulike typer gårdsarbeid. | ||
Guttehjemmet dyrket i stor grad sin egen mat selv og var stort sett selvberget. | Guttehjemmet dyrket i stor grad sin egen mat selv og var stort sett selvberget. | ||
== Andre verdenskrig== | == Andre verdenskrig== | ||
Under [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum|andre verdenskrig]] overtok okkupasjonsmakten styringen på Vøyen, med guttehjemmet fortsatte til høsten 1944. Da hjemmet var delvis selvberget med hensyn til matforsyning, var ikke det første krigsåret så veldig annerledes enn tidligere | Under [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum|andre verdenskrig]] overtok okkupasjonsmakten styringen på Vøyen, med guttehjemmet fortsatte til høsten 1944. Da hjemmet var delvis selvberget med hensyn til matforsyning, var ikke det første krigsåret så veldig annerledes enn tidligere. Men i august 1941 overtok nye krefter i Sosialdepartementet og styret for guttehjemmet ble avsatt, og et nytt med tilknytning til [[Nasjonal Samling]] ble utnevnt. De materielle forholdene forverret seg sterkt under krigen, og det ble mangel på nødvendige utstyr, som kjøkkenutstyr og sengeutstyr til barna. | ||
Høsten 1944 måtte hjemmet flytte til forsamlingslokalet [[Solhaug (Lommedalen)|Solhaug]] i [[Lommedalen]] da bygningen på Vøyen ble overtatt av [[Arbeidstjenesten]]. | Høsten 1944 måtte hjemmet flytte til forsamlingslokalet [[Solhaug (Lommedalen)|Solhaug]] i [[Lommedalen]] da bygningen på Vøyen ble overtatt av [[Arbeidstjenesten]]. | ||
Lokalene var sterkt nedslitt da guttehjemmet kunne flytte tilbake i 1945. | |||
== Nedleggelse == | == Nedleggelse == | ||
| Linje 35: | Linje 37: | ||
Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning. | Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning. | ||
Leder av [[Landsorganisasjonen]] i årene 1989 til 2001, [[Yngve Hågensen (1938–2023)|Yngve Hågensen]] (1938–2023) bodde i 12 år i sin oppvekst på seks ulike barnehjem, herunder på Wøyen guttehjem. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 41: | Linje 45: | ||
{{Artikkelkoord|59.91178|N|10.48574|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.91178|N|10.48574|Ø}} | ||
[[Kategori:Barnehjem]] | [[Kategori:Barnehjem]] | ||
[[Kategori:Arbeidstjenesten]] | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Vøyenenga–Skui]] | [[Kategori:Vøyenenga–Skui]] | ||
[[Kategori:Etableringer i | [[Kategori:Etableringer i 1897]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1956]] | [[Kategori:Opphør i 1956]] | ||
{{bm}} | |||
{{F2}} | |||
Nåværende revisjon fra 5. okt. 2023 kl. 08:02
Wøyen guttehjem lå på gården Vøyen (Wøyen) i Bærum i årene 1918 til 1956. Det hadde sin opprinnelse i Guttehjemmet August Herman Francke i Kristiania, som hadde blitt etablert i Kirkeveien 23B i 1897.
Bakgrunn
Utdypende artikkel: Guttehjemmet August Herman Francke
Hjemmet i Kirkeveien ble etter hvert for lite, og det ble utarbeidet planer for utvidelse. Dette skulle rundt 1915 finansieres av innsamlede midler. Men dyrtiden som følge av første verdenskrig satte en stopper for disse.
I tråd med Franckes ideologi så de seg om etter mer landlige omgivelser, og i 1917 ble Østre Wøien gård i Bærum kjøpt inn, og Vestre Wøien året etter, de to gårdene har et felles tun.
I 1918 flyttet hjemmet til den samlede Vøyen gård i Bærum og tok navnet Wøyen guttehjem.
Driften
Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15-årsalderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenter som ble kalt «tanter».
Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere.
I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og roller. Før krigen var det 45 ansatte på Wøyen. Gården opplevdes som et samfunn for seg. Før krigen gikk guttene på Skui skole (som forøvrig var tegnet av Olaf Boye, som også hadde tegnet bygningen i Kirkeveien) annenhver dag slik skoleloven for landdistriktene bestemte. Barnehjemsguttene utgjorde omtrent halve elevflokken på Skui skole, og var lett gjenkjennelige da de alle var snauklippet og hadde blå cordfløyelsbukser. De andre dagene arbeidet de på gården med ulike typer gårdsarbeid.
Guttehjemmet dyrket i stor grad sin egen mat selv og var stort sett selvberget.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig overtok okkupasjonsmakten styringen på Vøyen, med guttehjemmet fortsatte til høsten 1944. Da hjemmet var delvis selvberget med hensyn til matforsyning, var ikke det første krigsåret så veldig annerledes enn tidligere. Men i august 1941 overtok nye krefter i Sosialdepartementet og styret for guttehjemmet ble avsatt, og et nytt med tilknytning til Nasjonal Samling ble utnevnt. De materielle forholdene forverret seg sterkt under krigen, og det ble mangel på nødvendige utstyr, som kjøkkenutstyr og sengeutstyr til barna.
Høsten 1944 måtte hjemmet flytte til forsamlingslokalet Solhaug i Lommedalen da bygningen på Vøyen ble overtatt av Arbeidstjenesten.
Lokalene var sterkt nedslitt da guttehjemmet kunne flytte tilbake i 1945.
Nedleggelse
I løpet av den perioden guttehjemmet var i drift, skjedde de store endringer i samfunnet, også i det offentlige hjelpeapparatet. Hjemmet ble lagt ned sommeren 1956, og lokalene ble mottaksleir for ungarske flyktninger.
Av bygningsmessige tilføyelser som stammer fra guttehjemstiden er portalen fra 1918 inn til tunet fra Gamle Lommedalsvei og internatbygningen Nygården fra 1922. Begge føyer seg inn i det fredede bygningsmiljøet fra 1700- og 1800-tallet.
Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning.
Leder av Landsorganisasjonen i årene 1989 til 2001, Yngve Hågensen (1938–2023) bodde i 12 år i sin oppvekst på seks ulike barnehjem, herunder på Wøyen guttehjem.
Kilder
- Liv Frøysaa Moe: Wøyen guttehjem, Bærum kommune
- Torill Tjelflaat: Barnehjem og barnerinstitusjoner i Norge - NTNU, NTNU, Skriftserien til Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) • Rapport 1/2015