Welhaven

Welhaven er ei norsk slekt med tyske røtter. Som stamfar regnes possementmaker Christopher Welhaven fra Riebnitz nær Rostock. Førstemann i Norge var hans sønn Johan Andreas Welhaven (1748–1811) (1748–1811), som var klokker i Bergen.

Flere steder i Norge har en Welhavens gate eller Welhavens vei, og samtlige av disse har navn etter dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807–1873).

Kjente medlemmer av slekta

• Christopher Welhavn, possementmaker i Riebnitz nær Rostock.
  • Johan Andreas Welhaven (1748–1811), klokker i Mariakirken i Bergen.
    • Jonan Ernst Welhaven (1775–1828), residerende kapellan ved Bergen domkirke. Gifft med Else Margretha Cammermeyer.
      • Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–1873), professor og dikter.
        • Hjalmar Welhaven (1850–1922), slottsforvalter. Gift med Margrethe Backer, se slekta Backer.
          • Astri Welhaven Heiberg (1881–1967), kunstmaler. Gift med Christen Fritzner Heiberg.
            • Ingeborg Welhaven (1883–1952). Gift 1) med Finn Løken og 2) med arkitekt Harald Hals.
          • Sigri Welhaven (1894–1993), billedhogger. Gift 1913-1920 med kunstmaler Jean Heiberg (1884–1976). Skilt 1920 og gift samme år i Paris med generalkonsul Peter Krag (1885-1939). Gift 1940 med Carl Pihl Schou (1892-1952), tekstilagent og keramiker.
      • Maren Cathrine Welhaven (1811–1898). Gift med Michael Sars. Se slekta Sars.
      • Elisabeth Cathrine Welhaven (1815–1901), forfatter.
      • Jonan Ernst Welhaven (1818–1883), sokneprest til Sigdal.
        • Elise Margrethe Cammermeyer Welhaven (1850–1937). Gift med prost Sven Rudolf Gunnarson. Stammor til kognatisk gren, der barna tok navnet Welhaven i 1897.
      • Johan Andreas Welhaven (1825–1893), sokneprest ved Grønland menighet i Kristiania. Gift med Gerda Kathinka Elisabeth Hansen.
        • Kristian Welhaven (1883–1975), politimester i Oslo. Gift med Margit Aagaard.

Litteratur og kilder

• Welhaven i Store norske leksikon.
• Historisk befolkningsregister, se referanser.