Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)
Wilhelm Andreas Wexels (født 19. mars 1797 i København, død 14. mai 1866 i Christiania) var en dansk/norsk prest og forfatter. Fra tidlig i sin karriere å ha en del kontakt med herrnhuterne gjennom Niels Johannes Holm, ble han en av Norges fremste grudtvigianere.
Fra sin relativt beskjedne stilling i det kirkelige hierarki, som prest ved Vor Frelsers Kirke i Christiania fra 1819, fra 1846 som residerende kapellan, hadde Wexels stor innflytelse på den norske prestestand i første halvdel av 1800-tallet. Han var den fremste formidler av den danske teologen N.F.S. Grundtvigs tanker i Norge.
Bakgrunn
Han var sønn av glassmagasinforvalter Fredrik Nannestad Wexels (1759–1825), og Bolette Cathrine, født Balling (1765–1809), og vokste opp i København.
Han kom til Norge i 1814, da faren ble administrator for de norske glassverkene. Han begynte da å studere teologi og filosofi ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania, og ble uteksaminert allerede i i 1818 med svært gode resultater.
Han ble da fra 1819 ansatt som kateket ved Vor Frelsers kirke og hadde prestestilling her resten av livet.
15. november 1823 ble han gift i Christiania med sin kusines datter Hedevig Elisabeth Lund (11. april 1801, død 26. mars 1830). Han var onkel til Wilhelm Andreas Wexelsen (1828–1904) og Marie Wexelsen (1832–1911).
Den omarbeidede Forklaringen
Han er mest kjent for sitt bidrag til Den omarbeidede Forklaringen, utgitt i 1842 og var en modernisering av Sandhed til gudfrygtighed fra 1737, Erik Pontoppidans pietistiske forklaring til Luthers katekisme. Pontoppidans bok var lærebok i kristendomskunnskap i skolen, og alle som skulle konfirmeres, måtte kjenne innholdet i denne boka, oftest ble det tilegnet ved utenatlæring. Den omarbeidede Forklaringen, som var skrevet sammen med den teologiske professoren Christian Nicolai Keyser og senere biskop i Bjørgvin Jens Mathias Pram Kaurin på oppdrag fra Kirke- og undervisningsdepartementet, vakte en enorm motstand, blant annet i form av underskriftskampanjer og heftige utfall som særlig rammet Wexels fra pietistiske legmannsmiljøer i Norge.
Annet virke
Wexels satte spor etter seg som predikant og salmedikter. I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi).
Han ble i 1847, samme år som ordenen ble innstiftet, utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Minne
I 1909 ble det reist en byste av ham, utført i bronse av Carl Ludvig Jacobsen ved Oslo domkirke. I 1934 ble W.A. Wexels' plass på Tøyen i Oslo oppkalt etter ham.