Y-blokka: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Oppføringa av Y-blokka var kontroversiell. Viksjø hadde et tiår før oppført Høyblokka, og det var ikke selve det arkitekturen det sto om, men det byplanmessige. For å kunne plassere bygningen der den ligger måtte [[Arne Garborgs plass]] dekkes med et lokk. I tillegg ble [[Deichmanske bibliotek]] lukket inne, mens det tidligere hadde ligget på en markert høyde i forhold til plassen. Mottagelsen har ikke vært udelt positiv; Elisabeth Seip omtalte det hele i 2011 i sitt notat til [[Statsbygg]] som et «lite heldig byplangrep»<ref>Seip, 2011 s. 13.</ref>, og det har også kommet angrep fra andre hold<ref>Jf. Rolness, 2013.</ref>. Viksjøs begrunnelse for de radikale endringene var blant annet at Deichmanske og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] representerte et stilmessig brudd i forhold til hverandre på en måte som «skjærer i øynene»<ref>Sitert i Rolness, 2013.</ref> | Oppføringa av Y-blokka var kontroversiell. Viksjø hadde et tiår før oppført Høyblokka, og det var ikke selve det arkitekturen det sto om, men det byplanmessige. For å kunne plassere bygningen der den ligger måtte [[Arne Garborgs plass]] dekkes med et lokk. I tillegg ble [[Deichmanske bibliotek]] lukket inne, mens det tidligere hadde ligget på en markert høyde i forhold til plassen. Mottagelsen har ikke vært udelt positiv; Elisabeth Seip omtalte det hele i 2011 i sitt notat til [[Statsbygg]] som et «lite heldig byplangrep»<ref>Seip, 2011 s. 13.</ref>, og det har også kommet angrep fra andre hold<ref>Jf. Rolness, 2013.</ref>. Viksjøs begrunnelse for de radikale endringene var blant annet at Deichmanske og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] representerte et stilmessig brudd i forhold til hverandre på en måte som «skjærer i øynene»<ref>Sitert i Rolness, 2013.</ref> | ||
Blokka ble sterkt skada under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]]. Dets videre skjebne er uklar. Selve bygningen har en arkitektonisk verdi, og Picassos utsmykning har en betydelig kunsthistorisk verdi. Dette må så veies opp mot det byplanmessige, der det ved en riving av bygningen er mulig å rehabilitere Arne Garborgs plass og dermed la Deichmanske bibliotek og [[Oslo hovedbrannstasjon]] komme til sin rett igjen. | Blokka ble sterkt skada under [[terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]]. Dets videre skjebne er uklar. Selve bygningen har en arkitektonisk verdi, og Picassos utsmykning har en betydelig kunsthistorisk verdi. Dette må så veies opp mot det byplanmessige, der det ved en riving av bygningen er mulig å rehabilitere [[Arne Garborgs plass]] og dermed la [[Deichmanske bibliotek]] og [[Oslo hovedbrannstasjon]] komme til sin rett igjen. | ||
== Blir det riving i 2020? == | |||
Aller siste forsøk på å stoppe riving skjer i Stortinget 3. juni 2020, etter forslag fra SV. Det har vært høy temperatur i diskusjonen, og [[Statsbygg]] står klare til å rive om ikke det blir et utsetteslesvedtak på Stortinget onsdag 3. juni 2020. Flere tunge fagmiljøer er sterkt mot riving, bl.a. [[Riksantikvaren]]. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 12: | Linje 16: | ||
Fil:Y-blokka november 2014.jpg |Y-blokka høsten 2014.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Y-blokka november 2014.jpg |Y-blokka høsten 2014.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Y-blokka Picasso 2014.jpg |Endevegg, Y-blokka, med Picassos kunstverk.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Y-blokka Picasso 2014.jpg |Endevegg, Y-blokka, med Picassos kunstverk.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Utsikt fra hovedbrannstasjonen Oslo mars 2018.jpg|Del av Y-blokka, mot Deichmanske bibliotek, sett fra Hovedbrannstasjonen i mars 2018.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Utsikt fra hovedbrannstasjonen Oslo mars 2018.jpg|Del av Y-blokka, mot [[Deichmanske bibliotek]], sett fra [[Hovedbrannstasjonen]] i mars 2018.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 22: | Linje 26: | ||
* Bentzrud, Inger: [http://www.dagbladet.no/2013/07/13/kultur/meninger/kommentar/hoyblokka/regjeringskvartalet/28179991/ «Bevares, Picasso!»] i ''Dagbladet'', publ. 2013-07-13, henta 2013-08-28 | * Bentzrud, Inger: [http://www.dagbladet.no/2013/07/13/kultur/meninger/kommentar/hoyblokka/regjeringskvartalet/28179991/ «Bevares, Picasso!»] i ''Dagbladet'', publ. 2013-07-13, henta 2013-08-28 | ||
* Riksantikvaren: ''Regjeringskvartalet : Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk.'' Riksantikvaren, 2013. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017072809518}} | |||
* Rolness, Kjetil: [http://www.dagbladet.no/2013/08/10/kultur/debatt/meninger/lordagskommentaren/ideer/28620031/ «Y-blokkeringen må bort!»] i ''Dagbladet'', publ. 2013-08-10, henta 2013-08-27 | * Rolness, Kjetil: [http://www.dagbladet.no/2013/08/10/kultur/debatt/meninger/lordagskommentaren/ideer/28620031/ «Y-blokkeringen må bort!»] i ''Dagbladet'', publ. 2013-08-10, henta 2013-08-27 | ||
* Rolness, Kjetil: [http://digitaltmuseum.no/folder/2470 Drapet på Arne Garborgs plass], mappe på [[Digitalt museum]] | * Rolness, Kjetil: [http://digitaltmuseum.no/folder/2470 Drapet på Arne Garborgs plass], mappe på [[Digitalt museum]] | ||
Sideversjonen fra 3. jun. 2020 kl. 09:13
Y-blokka er en av bygningene i Regjeringskvartalet i Oslo. Den sto ferdig i 1969 og ble tegna av Erling Viksjø, som også var ansvarlig for Høyblokka. Bygningen har adresse Akersgata 44. Navnet kommer fra bygningens Y-forma grunnplan. En av endeveggene er dekorert med Pablo Picassos «Fiskerne».
Oppføringa av Y-blokka var kontroversiell. Viksjø hadde et tiår før oppført Høyblokka, og det var ikke selve det arkitekturen det sto om, men det byplanmessige. For å kunne plassere bygningen der den ligger måtte Arne Garborgs plass dekkes med et lokk. I tillegg ble Deichmanske bibliotek lukket inne, mens det tidligere hadde ligget på en markert høyde i forhold til plassen. Mottagelsen har ikke vært udelt positiv; Elisabeth Seip omtalte det hele i 2011 i sitt notat til Statsbygg som et «lite heldig byplangrep»[1], og det har også kommet angrep fra andre hold[2]. Viksjøs begrunnelse for de radikale endringene var blant annet at Deichmanske og Trefoldighetskirken representerte et stilmessig brudd i forhold til hverandre på en måte som «skjærer i øynene»[3]
Blokka ble sterkt skada under terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Dets videre skjebne er uklar. Selve bygningen har en arkitektonisk verdi, og Picassos utsmykning har en betydelig kunsthistorisk verdi. Dette må så veies opp mot det byplanmessige, der det ved en riving av bygningen er mulig å rehabilitere Arne Garborgs plass og dermed la Deichmanske bibliotek og Oslo hovedbrannstasjon komme til sin rett igjen.
Blir det riving i 2020?
Aller siste forsøk på å stoppe riving skjer i Stortinget 3. juni 2020, etter forslag fra SV. Det har vært høy temperatur i diskusjonen, og Statsbygg står klare til å rive om ikke det blir et utsetteslesvedtak på Stortinget onsdag 3. juni 2020. Flere tunge fagmiljøer er sterkt mot riving, bl.a. Riksantikvaren.
Galleri
Y-blokka fotografert vinteren 2006.Foto: Stig Rune Pedersen
De fleste vinduer i Y-blokka ble knust da bomba gikk av 22. juli 2011.Foto: Chris Nyborg (2013)
Y-blokka høsten 2014.Foto: Stig Rune Pedersen
Endevegg, Y-blokka, med Picassos kunstverk.Foto: Stig Rune Pedersen
Del av Y-blokka, mot Deichmanske bibliotek, sett fra Hovedbrannstasjonen i mars 2018.Foto: Stig Rune Pedersen
Referanser
Kilder
- Bentzrud, Inger: «Bevares, Picasso!» i Dagbladet, publ. 2013-07-13, henta 2013-08-28
- Riksantikvaren: Regjeringskvartalet : Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk. Riksantikvaren, 2013. Mal:Bokhylla
- Rolness, Kjetil: «Y-blokkeringen må bort!» i Dagbladet, publ. 2013-08-10, henta 2013-08-27
- Rolness, Kjetil: Drapet på Arne Garborgs plass, mappe på Digitalt museum
- Seip, Elisabeth: Regjeringskvartalet etter 22.7.2011, notat til Statsbygg, 2011 (pdf)
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.