Yngvar Nielsen

Fotograf: Frederik Klem

Yngvar Nielsen (født 29. juli 1843, død 2. mars 1916) var en historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv. I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Christiania, i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av Etnografisk museum i perioden 1877 – 1916, der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i Den Norske Turistforening, var personlig venn med kong Oscar II og en aktiv tilhenger av unionen.

Med familiebakgrunn fra embets- og handelsborgerskapet og med bånd til godseiereliten via sitt ekteskap var Nielsen en mann som befant seg i samfunnets toppsjikt. Han var gift med Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg (1847-1927), datter av Peder Anker Wedel Jarlsberg på Jarlsberg hovedgård ved Tønsberg. Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på Sørlandet, før familien flyttet til Christiania da han var 11. Her tok Nielsen sin examen artium i 1860, deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i 1865. Etter noen år som lærer ble han ansatt i Riksarkivet der han jobbet i perioden 1869 – 1878 samtidig som han var bibliotekar ved Deichmanske bibliotek. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i 1880. Fra og med 1890 satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av Kulturhistorisk museum, som stod ferdig i 1904.

Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående 1814 og unionen med Sverige. Hans direkte lokalhistoriske arbeider var av mer beskjedent omfang; en byhistorie om Bergen. Men på mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som et selvstendig vitenskapelig fundert fagfelt, og det var ikke uten grunn at Oscar Albert Johnsen hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet Heimen. Under Nielsens formannskap i Den norske historiske forening ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» (Komitéen av 13/11 1906). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor Absalon Taranger, odelstingspresident Abraham Berge, stortingsmann Tore Myrvang, lærer Lorens Berg, og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt (len, amt, fogderi el.l.). For dette skulle det så utarbeides egne bind for hver enkelt bygd og by samt et fellesbind for hele distriktet. Planen skulle utprøves for Brunla len i Vestfold. Lorens Berg tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie og Oscar Albert Johnsen byhistoriene. Yngvar Nielsen skulle selv skrive fellesbindet her, men kom aldri så langt at han fikk begynt på dette. Allerede tidligere hadde Nielsen hatt tanker om å utarbeide en slik plan for bygde- og byhistoriske verker, «så han må visst få hovudæra for planen» (i komitéen), som Lars Reinton uttrykker det. Samme år som Komitéen av 13/11 1906 ble nedsatt, tok Nielsen initiativ til en ekstrautgivelse av Historisk Tidsskrift med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren Jacob Aaland fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om.

Relevant for utviklingen av lokalhistorisk virksomhet kan det også sies å være at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden. Han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved Etnografisk museum. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.

Nielsen ble i 1882 hedret med Oscar 2s belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1894 og mottok kommandørkorset i 1911. Han var og ridder av den svenske Nordstjärneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener.

Lokalhistorisk bibliografi

• Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden. En historisk-topografisk skildring (1877)

Kilder

• Johnsen, Oscar Albert: «Professor Yngvar Nielsen» i Heimen VI (1941-45) side 201-209.

• Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.

• Svendsen, Åsmund: «Nielsen, Yngvar» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.