Yngvar Nielsen
Yngvar Nielsen (født 29. juli 1843, død 2. mars 1916) var en norsk historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv. I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Christiania, i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av Etnografisk museum i perioden 1877 – 1916, der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i Den Norske Turistforening, var personlig venn med kong Oscar II og en aktiv tilhenger av unionen.
Med familiebakgrunn fra embets- og handelsborgerskapet og med bånd til godseiereliten via sitt ekteskap var Nielsen en mann som befant seg i samfunnets toppsjikt. Sine tidligste år levde han på Sørlandet, før familien flyttet til Christiania da han var 11. Her tok Nielsen sin examen artium i 1860, deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i 1865. Etter noen år som lærer ble han ansatt i Riksarkivet der han jobbet i perioden 1869 – 1878 samtidig som han var bibliotekar ved Deichmanske bibliotek. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i 1880. Fra og med 1890 satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av Kulturhistorisk museum, som stod ferdig i 1904.
Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående 1814 og unionen med Sverige. Hans lokalhistoriske arbeid var mer beskjedent i omfang; en byhistorie om Bergen. Det skal imidlertid sies at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden, og han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved Etnografisk museum. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart. Senere, i 1906, tok han initiativ til en ekstrautgivelse av Historisk Tidsskrift med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Lorens Berg tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie, Oscar Albert Johnsen byhistoriene og Nielsen selv skrev et fellesbind. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren Jacob Aaland fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om. På mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som selvstendig vitenskap, og det var ikke uten grunn at Aaland hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet Heimen.
Nielsen ble i 1882 hedret med Oscar 2s belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1894 og mottok kommandørkorset i 1911. Han var og ridder av den svenske Nordstjärneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener.
Lokalhistorisk bibliografi
Kilder
- Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
- Svendsen, Åsmund: «Nielsen, Yngvar» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.