Ytre Mosvik Avholdslag

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Ytre Mosvik Avholdslag skal ha blitt stiftet i januar 1886, under navnet Mosvigens Totalavholdsforening. I 1908 ble laget delt – sannsynligvis på grunn av vanskelige kommunikasjonsforhold i de grisgrendte bygdene som i 1901 var blitt utskilt som egen kommune fra «storkommunen» Verran i Nord-Trøndelag. Totalistene drev aktivt, inviterte kjente forelesere, møtte i samråd og tok vare på hverandre i en egen sykekasse. Laget var en skole i organisasjons- og samfunnskunnskap der ungdom ble opplært til å ta ansvar. Men bare en kvinne ble funnet sterk nok til å lede laget, noe som kanskje hadde sammenheng med tida de levde i kombinert med en sterk kristentro. Ut over på 1960-tallet dalte oppslutningen, men formelt lever laget fortsatt.

Litt bygdehistorie

Mosviksamfunnet opplevde en ekspansiv utvikling i de første decennier på 1800-tallet. Innvandrerne kom, om ikke i flokk og følge, så i alle fall i en jamn strøm – fra dalene sørpå der det var blitt for trangt. Fra 1860-åra starta så den motsatte utviklingen; Amerikafeberen grep om seg, blant så vel innvandrerne som innfødte mosbygg. Dette tappet nok samfunnet for en stor del av den unge produktive befolkningen, men likevel; på flere områder skjedde en oppblomstring. Mosvik kirke sto ferdig i 1884 og i de mellomliggende åra ble Haven skole, Grande skole, Langaunet skole og Sliper skole bygget. Dertil var bygdas første misjonsforening kommet til i 1863.

Stiftelsen

Og – så, som en direkte følge av Asbjørn Klosters lærdommer fra de engelske kvekerne, og hans påfølgende initiativ til Norges første Totalavholdsforening i Stavanger i 1859, kom også Mosvigens Totalavholdsforening opp å stå 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, men da bygda allerede tre år før hadde fått sin første misjonsforening, er det nærliggende å tenke seg at det her kan ha vært en sammenheng. Emissæren og totalisten Ole Kallem, var i disse åra nært knyttet til Totalavholdsselskapets virke, både i Nord- og Sør-Trøndelag, men da han døde allerede i 1885, kan det vanskelig ha vært han som sto som medstifter av laget i Mosvik. Men i skriftet som Aake O. Verdal laga til 25-årsberetninga for Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag i 1915, nevner han O. Evenson, som riktig nok var norskfødt, men som da han ble antatt som emissær for Trondhjems fylke av D.N.T. bodde i Sundsvall, som også stiftet flere lag i Trøndelagsfylkene. Men spesiell vekt legger han på det arbeid som Enok Berg gjorde for totalavholdssaken. Berg som opprinnelig var fra Åmot i Østerdalen, kom i 1879 til Lånke og han «(…) fekk skipa lag baade i Uttrøndelagen og i Inntrøndelagen». Men sikre kan vi ikke være, for protokollene som er bevart omfattes bare periodene 1892 til 1900 og 1923 til 1965.

Av interesse er det å se at årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, mens barna slapp unna med det halve.

Medlemsmøtene

Medlemmene møttes som regel en gang i måneden, og da skiftet man på å benytte Sliper skole og Langaunet skole. Festene, der inngangspengene aldri lå over 30 øre, la man til gårder som Dukletten, Staberg, Langaunet, Skavlen og Hamran. Da hadde man gjerne en innbudt festtaler å skilte med. Vi har funnet navn som Oscar Nissen, Ole og Henrik Sandstad, pastor Halvorsen og kirkesanger Solem fra Buvika. Fra litt nyere tid fant vi Elias Grande, lærer Gudvangen, rektor Bernt Nordset, lærer Henrik Hofset, Aake O. Verdal, Cathrinus Finsås og rektor Martin Sivertsen. Alle, hver i sær, men på sin egen måte, fargerike forelesere, som kunne kunsten å engasjere møtedeltagerne.

På medlemsmøtene fra 1894 kom det inn et fast innslag. Den handskrevne lagsavisa FRAMGANG gjorde da sin entre, og foran neste møte ble avisas redaktør valgt/utpekt. Dette ga medlemmene god øvelse både i å opptre, og velge ut relevant stoff. Her ble saker som var aktuelle i tida, tatt opp til drøfting. Pakkefestene var også en populær og innbringende geskjeft: Damene laget korger eller esker med mat som ble solgt på auksjon. Tradisjonen tilsa at den som fikk tilslaget på korga, fikk dele bord med damen som hadde laget den. Det førte blant annet til at de ble utstyrt med spesielle kjennetegn, som ei fargerik sløyfe eller annet, slik at karene visste hvilken pakke de burde få tilslaget på.

Stor oppslutning

Det har ikke lykkes å finne oversikt over lagets oppslutning fra de seinere åra, men i 1892 hadde laget 142 medlemmer og i 1899 var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.

Barnelag

Til å begynne med var det vanlig at barna deltok på lik linje med voksne på møtene, noe som kan hende ble i tyngste laget for de yngste. På fylkesplanet – i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag, ble det fru Bogevold som fra 1904 ble valgt til «barneombud», seinere kom frk Gunhild Sandstad og lærer Endre Gudvangen som sammen fikk dannet et barneråd innen fylket. I Mosvik ble det Olga Hamstad som i kretsen rundt Sliper skole tok seg av barnelagsarbeidet i «Vårblomsten», gjennom en rekke år.

Samvirke

Mal:Thumb høyre Vi har sett at Mosvigens Totalavholdsforening ble delt i 1908. Dette kom som en følge av lange avstander fra ytre til indre Mosvik og vice versa. Men laga samarbeidet godt, også med konkurrenten; losje Mjølner av I. O. G. T. som hadde starta sitt virke i Mosvik sentrum så tidlig som i 1900. Et meget godt eksempel på dette var det da de tre avholdslaga i 1910 stilte felles kommunevalgliste. Dessverre har vi ikke lykkes i å finne resultatene av dette samarbeidet.

Ut på tur….

«Før i tida», da dampbåtene trafikkerte fjorder og kyststrekninger, kunne ei forening faktisk leie seg en dampbåt til en fornøyelsestur på fjorden til en overkommelig kostnad. Eksempelvis nevner protokollene en tur med D/S «Stenkjær» som ble innleid sammen med Leksvik Avholdslag for en tur til Rauberget på Rissa søndag 6. august 1933. Reinsklosteret så vel som Bojerkirka og Agdenes Festning ble besøkt – og i flere sammenhenger kommentert ved flere anledninger som en svært minnerik tur. Men også Frosta, Leksvik og andre nabobygder fikk besøk av Mosviks avholdende. Fotturer til Trosetsetran sto gjerne på programmet ved høgsommerstid for å avvikle et sommermøte der, men det ble også spasert opp til Kammen og Stor-Knuken. Sekretær Edvard Voldset beskriver en tur dit sommeren 1930 på følgende vis: «Søndag 20de juli utflukt til Storknuken. Turen var begunstiget av strålende sol og knusktørre myrer. Der medbraktes kaffe, kjell og kaker, samt fotoapparat. Som underholdning svømmekonkurranse i Hei-tjern og et par fir-stemmige sangnumre. Ferdens deltagere talte 32 stkr. Ved avgangen fra knuken utbraktes et 3x3 HURRA samt «Leve Trondhjem» og «Leve Nidaros».»

Da samme mannen refererte fra en liknende tur i 1940 er referatet noe mer nøkternt: «Søndag 7de juli utflukt til Storknuken. Fotografering – kaffekoking – flirt – 33 stkr.»

Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse

Da handelsmann Hans M. Langaunet var valgt til lagsformann ved nyåret i 1899 kom han med følgende framlegg til drøfting på et medlemsmøte den 5. februar samme år:

«Er det ikke påkrævet og oprætte en Sygekasse i Afholdsforeningen?». Forslaget ser ut til å ha kommet noe bardus på forsamlingen som utsatte spørsmålets realitetsdrøfting både på møte 5. februar og på neste møte. Men da saken kom opp, på møte på Skavlen 2. pinsedag; mandag 22. mai 1899, fikk forslaget kvalifisert flertall og vel så det, i det bare to stemte mot.

Statuttene for kassen skulle nå utarbeides av Jakob Sliper, Berntin Sundset, Hans Saltvik, Arnt Haldset og Johan Staberg. De tok seg imidlertid god tid, for først 8. desember 1907 ble «Lov for Mosvikens Avholdslags sygekasse» vedtatt – og satt i virke fra 1. januar i 1908. Kassens grunnfond var på 100 kroner som var tatt fra foreningens bankinnskudd. Kontingenten var satt til 50 øre per person per år, og da fikk medlemmene rett til støtte til legehjelp for inntil 5 kroner per år – som i spesialtilfelle, etter styrets beslutning kunne dobles – til kr 10,-.

Mens epidemisk syke ikke kunne påregne støtte, var bestemmelsen at for veneriske sykdommer at det ikke ble ytt støtte.

16. januar 1929 besluttet styret etter et innspill fra Berntin Sundset at «grunnfondet med renter skal falle attende åt avholdslaget. Indskrivningspengar og kontingent skal utdelast åt kvar medlem som stod i sjukeakassa». Denne innstillinga ble så formelt vedtatt av styret i sykekassen den 29. januar 1929.

«Hvorfor jeg er avholdsmann»

Ovenstående, som ble brukt som inspirasjonskilde for saken, var tema på flere av sammenkomstene i avholdslaget. På ett slikt møte fortalte Olbert Lillemark om sine erfaringer med og uten alkohol. Han innledet med et historisk tilbakeblikk fra rundt århundreskiftet og frametter første verdenskrig, der arbeidskontraktene ofte inneholdt tjenerskapets rett til drammer i tillegg til kost og lønn. Dette mente husbonden holdt motet og humøret oppe hos tjenerskapet, som da også ble lettere å ha med og gjøre. Dessuten; drammene var billigere enn lønnspåslag.

Drammene hadde også spesielle navn¬; «åbitddrammen» var til frokost, «abbetitsupen» servertes til middag, «knorrel» til nons, og «såvvåsupen» til kvelds. Og når bonden reiste til kirke på søndag hadde han gjerne ei lommelerke med. Det var til «smaking rundt» når hestene ble satt inn i kirkestallen. Ja, det ble tilmed gitt «runder» blant de som satt på galleriet, slik at å sitte under de kunne være risikabelt.

Olbert hadde kommet på andre tanker i voksen alder, han ble både ivrig misjonsmann og avholdspredikant. Han var seg bevisst hvorfor han var avholdsmann, Olbert.

Slutt?

Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Men fortsatt, per 1995 var ikke laget formelt lagt ned. Det kan altså – reint teoretisk vekkes til live igjen, om forholda tilsier det.

Foreningens ledere

• 1890 – 1891: Jacob A. Sandstad
• 1892 - 1893: Sakarias Henning
• 1894-1894: Laurits Olsen Sæther
• 1895-1897: Johan Haltuff
• 1898-1898:Berntin Sundet
• 1899-1901:Hans Madsen Langaunet

--

• 1907-1917:Jakob Andersen Sliper
• 1918-???? :Olbert Lillemark

---

• 1927-1930: Marie Hamstad
• 1931 – 1932: Harald Sundset
• 1933 – 1939: Arne Nyborg
• 1940 – 1946:Reidar Øvreness
• 1947 – 1958:Olav Langfjæran
• 1959 – 1960:Øystein Brataker
• 1961 - ????:Tormod Josefsen

Andre sentrale personer har vært Hans Saltvik, Peter O. Sliper og Odin Staberg.

Kilder og litteratur

• Grønning, M. og Johan P. Tønne: Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning, utgivet av fylkesstyret, Trondhjem 1905
• Gudvangen, E.: Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940, Verdal 1941.
• Langfjæran, John: Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet i Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995, Steinkjer 1995.
• Verdal, A. O.: Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915), Steinkjer U. Å. (1915).