Årbogen under Østre Berger (Kongsvinger gnr. 126)
| Årbogen | |
|---|---|
| |
| Årbogen på kart fra 1883. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Aabogen |
| Først nevnt: | Ca. 1870 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | u. 126 |
| Type: | Tidl husmannsplass (boplass) |
Årbogen var en tidligere husmannsplass under garden Østre Berger på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Hokkåsen skolekrets.
Plassen lå ved Skasåa like ved den gamle vegen mellom Berger og Hokkåsen og skal ha blitt tatt i bruk rundt 1870. Dette var en boligplass uten ryddig av jord. Navnet Årbogen/Åbogen finnes i bruk en rekke steder i Norge og betyr stedet der åa (elva) bøyer av.
Ole Olsen, født 1822 fra plassen Billit på Brandval Finnskog og kona Karen Pedersdatter, født 1829 fra Grue, etablerte seg på Årbogen tidlig på 1870-tallet. Ved tellingen 1865 hadde familien tilhold på Frysjøberget i Grue hvor Ole var tømmerhugger og husmann uten jord.
Ved tellingen 1875 bor Ole og Karen her sammen med barna Martin født 1860, Olea 1864, Hanna 1866, Karelius 1869 og Elisa 1873. De hadde da tre eldre barn til. Ole er innerst, tømmerhugger og jordarbeider, og delvis understøttet av fattigkassen. På Årbogen har de verken husdyr eller avling dette året.
Ole og Karen bor også på Årboeg ved tellingen 1891, og nå sammen med yngstedatter Elise og har besøk av yngste sønnen Karelius. Hanna er dette året i tjeneste hos Karelius og Karen Rustad på Berger. Hun blir gift med Andreas Hansen, og ved tellingen 1900 er de husmenn på plassen Brudal og har da tre barn. Sammen med dem bor besteforeldrene Ole og Karen som har flyttet fra Årbogen og har føderåd her.
Etter dette har plassen Årbogen sør for den gamle brua på vegen til Hokkåsen vært ubebodd.
Se også
- Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.