Østre Våg (Bamble gnr. 84/1-3)
| Østre Våg | |
|---|---|
| |
| Østre Våg, bnr 1-3. Huset er fra 1825. Valleveien går i forkant av huset.. Tegning av Knut Segtnan, fra boka Gårder i Bamble, s. 91 | |
| Alt. navn: | Våg østre |
| Først nevnt: | 1445/1600 |
| Utskilt: | 1821: Delt fra Østre Våg (Bamble gnr. 84) sammen med bnr.2. |
| Sted: | Ved Valle |
| Fylke: | Telemark |
| Kommune: | Bamble |
| Gnr.: | 84 |
| Bnr: | 1-3 |
| Folketellinger: | 1865, 1891 bnr. 1, 1891 bnr. 3, 1910 bnr. 1, 1910 bnr. 3, 1920 bnr. 1, 1920, bnr 3 |
| Areal: | 1863: 33,5 dekar myr og muldjord Nå: 10 dekar jord, 80 dekar skog, 90 dekar annet. |
| Adresse: | Valleveien 883 |
| Postnummer: | 3967 Stathelle |
Østre Våg, gnr. 84/1-3 er en gård i Bamble kommune, etter at matrikkelgården Østre Våg bledelt i to gårdsbruk som følge av et arveoppgjør i 1821.
Våg-gårdene
Utdypende artikkel: Våg (gårder i Bamble)
Våg nevnes første gang i 1445, men det er ikke der tydelig om den nevnte gården er en av to gårder, eller om gården er samlet.
Likeens i 1528, men i 1575 er det en omtale av Nedrewogh (Vestre Våg), og rundt 1600 omtales begge gårdene som halvgårder.
Østre Våg
Utdypende artikkel: Østre Våg (Bamble gnr. 84)
I koppskattmantallet i 1645, står Alf Våg med hustru som beboere på Østre Våg. Siden denne skulle betales for alle over 15 år, kan det bety at de bodde der med barn som var yngre enn dette. I 1650 er imidlertid gården notert som en ødegård som lå til Oslo Hospital. Noe senere igjen var den igjen en halvgård som tidligere. Landkommisjonen av 1661 bemerket at det ikke lå noen «herligheter» til gården, annet enn skog til eget bruk.
Dette gjentas i matrikkelen 1665, men opplyser samtidig at det ble sådd to, og avlet 3,5 tønner korn. Videre opplyses det om at gården har tre kuer, et ungnaut (sannsynlig okse) og seks småkreaturer (sannsynlig sauer/geiter), men altså ingen hest. Det nevnes også at det ikke er mulighet til å dyrke humle etter nyrydningsland. Også 1686 skal gården ha ligget under Oslo Hospital.
Gården ble drevet av forskjellige oppsittere, og i matrikkelforarbeidet 1723 blir det beskrevet som lettdrevet, men ga lite avkastning. Jordveien var sørvendt besto av sand og myrjord. Det ble sådd bygg, havre og blandkorn, det ble avlet 16 lass høy og besetningen var på en hest, fire storfe og seks sauer. Skogen ga litt smålast, gjerdefang og ved. En husmann uten jord betalte en riksdaler i året.
I skiftet etter oppsitteren Peder Eriksøn (ca 1660–1725) var bruttoverdien i boet 77 riksdaler, 2 ort og 23 skilling, og besto blant annet av en rekke gjenstander og inventar, en besetning på to kuer, en kvie (oksekalv), tre sauer, tre kam og en geit.
Gården kom i bondeeie i 1738 da Ingebret Beruldssøn, opprinnelig fra Havredal, kjøpte gården for 270 riksdaler og gikk skjøte på gården.
I 1746 ble plassen Breisand gnr. 84/10 utskilt som eget, selvstendig bruk, og plassene Trolldalen gnr. 84/11 og 12 og Buktene gnr. 84/18 og 22 fulgte med.
Torjus Anderssøn kjøpte gården i 1754 og skjøtet denne over på sønnen Anders Torjussen i 1781, dog med en forandring i fordelingen i 1793.
Deling 1821
Utdypende artikkel: Østre Våg (Bamble gnr. 84/2)
Østre Våg ble delt i 1821 i to like store deler, med hensyn til landskyld på 9 skinn, eller to riksdaler og 22 skilling. Dette var som følge av arveoppgjør etter Anders Torjussen, død 1809, hvor sønnen Bernt Andersen den ene halvparten, mens sønnen Torjus Andersen fikk den nye, utskilte delen som senere i matrikkelen 1886 fikk bruksnummer 2.
I 1863 ble bruksnummer 1 beskrevet med å ha 33,5 dekar myr- og muldjord, og dyrket hvete, bygg og havre, samt poteter, lin og høy. Dyreebestanden besto av en hest, tre kuer, en kvige, åtte sauer og en gris. Skogen ga kun til eget bruk, samt litt løv til fôr. Gården ble karakterisert som middels tungt drevet.
I 1863 ble også en part solgt til en annen del av familien, og denne fikk ved den formelle delingen, som først var i 1887, en landskyld på 32 øre og bruksnummer 3. I 1894 ble denne solgt videre i familien og gjennom arv kom den igjen i samme eie som bruksnummer 1 og disse ble igjen slått sammen i 1932.
I 1888 ble plassen Kjendalen, gnr. 84/9 utskilt fra gården.
I 1890 inngikk daværende eier Hans Berntsen avtale med Vaag Iskompani og anlegg av en isdam på deres del av Hestemyrene for en årlig avgift på kr. 100. Tilsvarende gjorde også den andre Østre Våg-gården.
I 1915 hadde gården fått ny eier, og denne Ole Kristian Tollefsen (1861–1928) solgte i 1924 en part av gården, kalt «Våg søndre» til den andre Østre Våg-gården, bnr. 2, ved dennes eier Olaf Olsen.
Eiendommen eies fortsatt av Tollefsens etterfølgere.
Våningshuset er fra rundt 1825 og uthusene fra 1890.
Kilder og litteratur
- Bygdebok for Bamble : Gårdenes historie til omkring 1814, ss. 517-525. Utg. [s.n.]. Bamble. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bygdebok for Bamble : Gårdenes historie fra 1814 til 1950, ss. 620-627. Utg. [s.n.]. Bamble. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Segtnan, Knut. Gårder i Bamble, ss. 90-91. Utg. Tegneatelier Segtnan. Langesund. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kommunekart: Østre Våg
- Kjørstad og Finmark i folketelling 1891 for Bamble herred fra Digitalarkivet.
- Kjørestad i folketelling 1910 for Bamble herred fra Digitalarkivet.
- Kjørestad og Kjønøen i folketelling 1920 for Bamble herred fra Digitalarkivet.