Øvre Kåterud (Stange gnr. 5/2)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Øvre Kåterud
Kåterud øvre i Sbb.JPG
Alt. navn: Quaderødt 1520. Koterudt 1578.Katterud 1593. Koterud, Kaaterud JN. 309. Kotterud OC.2 279. Kaaterud 1604.1/1. Kotterud 1616. Kaaterud 1669. Kaatterud 1723. Øvre Kaaterud.
Først nevnt: 1520
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 5
Bnr: 2
Type: Gård
Adresse: Basterudvegen 100, 102, 104
Postnummer: 2312

Øvre Kåterud er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger rett øst for tettstedet Bekkelaget i Ottestad, og den grenser til gårdene Nedre Kåterud og Nedre Sinnerud. E6 går like forbi gården.[1]

Gården ble delt i 1803, fra å ha vært et felles bruk. Se matrikkelgården Kåterud for gårdens eldre historie.

Navnet

Det er flere Kaaterud-gårder i Norge. Navneforsker Oluf Rygh[2] sier at navnet "Kaaterud" kan komme av forskjellige ord og betydninger, avhengig av gårdenes geografiske plassering. For gården i Rakkestad kan navnet stamme fra det norrøne ordet "kot", som betyr hytte, antyder en opprinnelse knyttet til små bosetninger eller hytter. I Enebak antyder Rygh at den første delen av navnet, "kvat-", har en ukjendt opprinnelse og betydning. For Kaatarud i Rygge, nevner han en usikker forklaring som involverer det gammelnorske adjektivet "kátr", som betyr munter, men understreker at denne tolkningen er usikker. Rygh skriver ikke spesifikt om gården i Ottestad. Kanskje kan det komme av ordet "kvat-", da Kåterud i 1520 ble kalt Quaderødt. Man vet som nevnt ikke hva det betyr.

Øvre Kåterud lå lenger syd enn Nedre Kåterud. Betegnelsene øvre og nedre spiller nok på hva som lå nærmest Mjøsa (Åkersvika), noe som var Nedre Kåterud.

Eiere og brukere av Øvre Kåterud (fra 1803)

Halvor Kristoffersen[3] (1768-1818) fra Kåterud tok over denne gården, Øvre Kåterud, ved deling i 1803. Hans eldre bror tok over Nedre Kåterud. Halvor var urmaker og gift med Berte Johansdatter (1781-1850) fra Vang. De fikk barna:

  1. Johan Halvorsen (1803-). Ga avkall på odelsretten.
  2. Margrete Halvorsdatter (1804-), gift 1835 med Jens Olsen (1790-) på Store Ingvoldstad.
  3. Kari Halvorsdatter (1806-1812)
  4. Anders Halvorsen (1810-). Se neste eier.
  5. Kristoffer Halvorsen (1813-) Se senere eier.
  6. Kristian Halvorsen (1815-1819)

Halvor var den som i 1805 bygde hovedbygningen på gården. Ved sølvskatten i 1816 fikk gården taksten 1500 spesidaler, og Halvor betalte 29 spesidaler og 30 skilling i sølvskatt.

Halvor døde i 1818 og det var skifte etter ham i 1820. Kåterud fikk da taksten 1200 spesidaler. Enken Berte brukte så gården i mange år. I 1818/1819 fikk gården sammenligningstallet 14. Johan Halvorsen (1803-) var eldste sønn, men ga avkall på odelsretten i 1837.

Anders Halvorsen[4] (1810-) kjøpte gården av sin mor for 1341 spesidaler i 1843 og drev den bare til 1846. Han var gift med Andrea Vien fra Vang.

Kristoffer Halvorsen (1813-1883)[5] kjøpte gården av sin bror for 1600 spesidaler i 1846 og drev til 1855. Kristoffer var gift med Inge Pedersdatter (1814-1899) fra (Stor-)Frenning i Romedal. De hadde disse barna:

  1. Berte Kristoffersdatter (1846-), født på Øvre Kåterud. Gift 1872 med Ole Jonsen Lindstad på Rå n.
  2. Halvor Kristoffersen (1847-), født på Øvre Kåterud. Gift 1883 med Karoline Andersdatter (1853-) fra Toten.
  3. Eline Pauline Kristoffersdatter (1860-), født på Nordre Arstad-eie. Gift med Ole Olsen Finstad fra Romedal. Se Fredheim (Romedal gnr. 37/2).

Kristoffer og Inge var i 1865 forpaktere av en plass under Nordre Arstad. Kristoffer ble senere eier av Finstad i Romedal. I 1875 var han føderådsmann der. Se også Røne s. i Stange.

Harald Pedersen Tyrholm[6] (1821-1896) fra Modum på Ringerike kjøpte gården for 3300 spesidaler i 1855. Familien flyttet da fra Østre Hoberg som han eide fra 1852-1855. Harald var kjøpmann og hadde i 1849 etablert butikkforretning, trolig en tobakkshandel, på hjørnet av Haakons gate og Strandgaten i Hamar. Han var gift med sin kusine Elisabeth "Elise" Caroline Nilsdatter Tyrholm (1825-) fra Modum. De fikk barna:

  1. Johanne Henriette Pauline Tyrholm (1853-1937). Se neste eier.
  2. Andrea Johanne Henriette Darjus Tyrholm (1856-1932). Døde ugift.
  3. Caroline Elisabeth Tyrholm (1858-1886). Gift i Amerika med en Wigthman.
  4. Othilie Nilsine Tyrholm (1861-1919). Døde ugift.

Da Harald drev i 1866, var gårdens areal følgende: 93 mål aker, 157 mål nat. eng, 50 mål havn og skog, takst 2588 spesidaler. Det ble sådd 17½ tønner korn og avlet 180 tønner, satt 20 tønner poteter og avlet 200 tønner, samt 140 skjepper høy. Han hadde 5 hester, 20 kuer, 6 sauer. I 1939: 5 hester, 18 + 4 unge kyr, 15 svin, 4 sauer.

I 1886 var skylden på gården 12,15 mk.

Nils Otto Omsted[7] (1856-1911) overtok i 1887. Han hadde giftet seg i 1882 med Tyrholms datter, Johanne Henriette Pauline Tyrholm (1853-1937). Nils Otto Omsted var styrmann. De hadde barna:

  1. Johanne Caroline Elisabeth Omsted (1883-), gift med byråsjef Webjørn Hammersbøen (1883-1941).
  2. Gunhild Marie Natalie Omsted (1883-), gift med gårdbruker Lars Petter Hermand Winderen (1838-1909).
  3. Hariet Gabrielle Henrikke Omsted (1885-), gift med gårdbruker Mikkel Kirkeby (1885-).
  4. (Otto) Gabriel Omsted (1893-). Se neste eier.

Nils Otto bygde ny stall og nytt fjøs på gården i 1900. I 1915 kjøpte han Kjønningsberg, som etter det ble et bruk under gården. Skylden ble da på 14,20 mk.

Gabriel Omsted[8] (1893-1951) tok over gården i 1918. Han ble gift i 1918 med Elida Lindstad fra vestre Ottestad (1896-). De hadde barna:

  1. Erling Gabriel Omsted (1919-1943 Tyskland).
  2. Eli Johanne Omsted (1921-)
  3. Solveig Elida (1923-)
  4. Tora Marie (1927-)

Gabriel bygde nytt stabbur på gården i 1920 og ny potetbu i 1935. I 1939 var arealet 237 dekar dyrket, 113 dekar havn og 10 dekar skog.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

I bygdeboken nevnes det at det hørte én husmannsplass og én inderstbolig til gården.

Se husmannsplasser under Øvre Kåterudeie (Stange gnr. 5). Før 1803, se husmannsplasser under Kåterudeie (Stange gnr. 5)

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[9][10] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Halvor Kristoffersen (1768-1818) i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Anders Halvorsen (1810-1884) i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Kristoffer Halvorsen (1813-1883) i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Harald Tyrholm (1821-1896) i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Nils Otto Omsted i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Otto Gabriel Omsted (1893-1951) i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Øvre Kåterud (Stange gnr. 5/2) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Øvre_Kåterud_(Stange_gnr._5/2)&oldid=2095223»