Øvre Nesna (Nesna gnr. 58)

Øvre Nesna (eller Nesna Øvre) er en matrikkelgård i Nesna kommune.

Øvre Nesna
Øvre Nesna malt av ukjent kunstner ca 1912. I midten av bildet det opprinnelige gårdstunet, til venstre det nye tunet for bruket Sørvolden.
Alt. navn:	Nesna øvre, Øvernesna
Først nevnt:	1600-tallet
Kommune:	Nesna
Gnr.:	58
Ant. bruksnr.:	3

Gården er først omtalt som Nesna Øvre på 1600-tallet, og omfattet sammen med Nesna prestegård (Nedre Nesna) området som skulle bli tettstedet Nesna. Prestegården var kirkegods, mens Øvre Nesna var krongods.

Gården ble kalt Øvre siden gårdstunet lå lengre opp mot fjellet enn gårdstunet på prestegården. Det var imidlertid utpreget teigblanding, og begge hadde teiger både øverst mot fjellet og nederst mot sjøen. I 1865 ble det gjennomført et stort utskifte, slik at gårdene fikk sammenhengende jordområder.

Allerede fra 1600-tallet var gården delt inn i tre bruk, som gjerne omtales anakronistisk med navn de fikk på 1900-tallet, Nordvollen, Sørvollen og Zahlsgården.

Gården gikk fra å være krongods til å bli del av Dønnesgodset, og senere Husbygodset. Bruket kjent som Zahlsgården ble kjøpt av Thorvald Zahl i 1897, og skjøtet over til hans kone Louise Zahl.

I Matrikkelen 1903-1908 er gården inndelt i 5 bruk, 3 store og 2 mindre. De tre store har alle en matrikkelskyld på i underkant av 7 mark. Til sammenligning hadde prestegården, som var det største bruket i herredet, en matrikkelskyld på over 13 mark.

Landbruksarealet har i løpet av 1900-tallet i stor grad blitt omregulert til bolig- og næringsformål.

Kilder

• Jenssen, Øyvind. Nesna bygdebok. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Jenssen, Øyvind. Nesna bygdebok. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Artikkelen Øvre Nesna (Nesna gnr. 58) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.