Vold (Bærum)
| Vold | |
|---|---|
| |
| Øvre Vold Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1935).
| |
| Rydda: | Eldre jernalder |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 36 og 37 |
| Type: | Matrikkelgårder |
| Adresse: | Nedre Voll 2 og Øvrevollveien 41 |
| Postnummer: | 1359 Eiksmarka |
Vold, to tidligere matrikkelgårder i Bærum kommune, gårdsnumre 36 og 37. Gårdene lå på adressene Nedre Voll 2 og Øvrevollveien 41. I 1398 omtalt som «Vælli vidher Fadhæ» – vollen, eller grassletta, ved Fåd som er det gamle navnet på Lysakerelva.
Historie
Vold ble ryddet i eldre jernalder og hørte i middelalderen under St. Peters alter i Hallvardskatedralen, nevnt i 1398. I 1661 under prestebordet i Christiania. Vold leide kalkfjell av Fornebo gård, men hadde egen kalkovn som leverte kalk til Akershus festning i 1602. Gården hadde kalklager i Christiania i 1679. Vold var tingsted og lensmanngård. Paul Iversen Vold ble på 1600-tallet betegnet som «bygdekonge». Sønnen, Svend Paulsen Vold, ga i 1715 en messing lysekrone til Haslum kirke. Gården har egen gravplate nær kirken.
Gården ble i 1721 delt i Øvre og Nedre Vold.
Øvre Vold
Gårdsnr. 36, ble sorenskrivergård i 1809. Da husene var dårlige, kjøpte sorenskriver Paul Fr. M. Heltzen Øvre Stabekk (senere Ringstabekk) og flyttet dit. I 1826 ble Øvre Vold matrikulert med 165 dekar innmark, 3 hester, 11 storfe og 12 sauer; Nedre Vold med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer.
I 1874 ble gården solgt til Kristian Iversen Presterud ved et auksjonsskjøte, og i 1910 ble gården solgt til tannlege Einar von Hirsch (1872–1938). Han utparsellerte deler av gården til boliger og utarbeidet i 1927 en plan for en moderne veddeløps- og motorbane, som ble utviklet videre til Øvrevoll galoppbane, som åpnet i 1932, noe som la beslag på en stor del av gårdens grunn. Utparselleringen ga gården 653 bruksnumre.
Plassen Lindeberg hørte under Øvre Vold. Lindebergdammen lå der St. Halvards vei og Eilins vei tangerer hverandre.
Nedre Vold
Gårdsnr. 37, hadde den eldste bebyggelsen og utgjorde, sammen med plassen Rugland, den delen som lå under Christiania prestebord og Christiania rektorat. Den arkitektonisk flotte hovedbygningen fra 1600-tallet, Paul Iversen Volds bolig, ble dessverre revet i 1980. Rugland lå øde etter Svartedauden, var krongods i 1661 og ble frasolgt Nedre Vold i 1835. Nedre Vold ble samme år solgt ved et kongeskjøte for 700 speciedaler og en årlig jordavgift til Anders Kristensen. I 1826 ble Nedre Vold matrikulert med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer. I 1921 ble den overtatt av gartner Edvard Ellingsen. Gården utgjorde da 180 dekar jord, som hovedsakelig ble benyttet til grlønnskasdyrkning.
Gården ble etter hvert utparesellert, og har 393 bruksnummmer.
Nordjordet, som lå nær Ruglandplassen, ble brukt til parselldyrking under andre verdenskrig.
Kilder
- Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Per Otto Borgen: «Vold», «Vold Nedre», «Vold Øvre», Asker og Bærum leksikon, side 545-546, Forlaget for by- og bygdehistorie, ISBN 82-91649-10-3
|
Vold (Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |