Grunnlovsdagen
17. mai er Norges grunnlovsdag og landets offisielle nasjonaldag. Den feires til minne om at Riksforsamlingens medlemmer og regent Christian Frederik den 17. mai 1814 undertegnet Grunnloven. Dermed fikk Norge selvstendig statsforfatning, herunder egne lovgivende, utøvende og dømmende institusjoner, etter å ha vært del av konglomeratstaten Danmark-Norge siden 1537. Imidlertid måtte Norge allerede samme høst inngå personalunion med Sverige, men med visse endringer – og med tillegg av Riksakten av 6. august 1815 – bestod Grunnloven gjennom unionsperioden.
Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i Trondheim i 1815, da dansk-norske Matthias Conrad Peterson tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i 1824 ble den også feiret i noen miljøer i Christiania, noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins Oscar som var i byen da. I 1829 hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i det såkalte Torgslaget da kavaleri fra Akershus festning ble satt inn for å spre en folkmengde på Stortorget. Da Karl Johan døde i 1844 tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen.
I 1870 arrangerte Bjørnstjerne Bjørnson det første offisielle barnetoget. Han var inspirert av skolemannen Peter Qvam, som året før hadde hatt en parade med barn fra skolen. Det var med omkring 1200 gutter i 1870; først i 1889 fikk jenter være med. Barnetoget utviklet seg raskt til en populær tradisjon, og er i dag det viktigste symbolet på 17. mai-feiringen. På den første feiringen etter unionsoppløsningen 1905 stod kongefamilien på slottsbalkongen for å hilse skoleelevene i byen. Dette har de siden gjort hvert år med unntak av 1910 da dronningens far Edward VIII ble gravlagt på 17. mai, og krigsårene 1940–1945.