Aage Rønning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Aage engasjerte seg tidlig i arbeiderbevegelsen. Her er han delegat på Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds landsmøte i Kristiania i 1919. Rønning nr 11 fra venstre i øverste rekke.
Foto: Ukjent
Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i Harstad Tidende etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok.
Foto: John Berthung/Harstad Tidende.

Aage Marinius Rønning (1897-1987) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i Harstad. Han var sønn av gårdbruker og vognmann John Rønning og hustru Ingeborg Andersen, han fra Tynset og hun fra Dovre.

Aage Rønning med sin første drosje, en T-Ford. Her på søndagstur til Stiftsgården ved Trondenes kirke
Foto: Ukjent - i Knut Saues eie

Hekta på avisdrift

Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til Harstad Tidende som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til Harstad Papirforretning, før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende 15. januar 1912. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til 1. juli 1918.

Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. Vinterstid måtte han som yngstemann opp klokken halv seks om morgenen og starte arbeidsdagen med å sørge for at det var varmt i lokalene til svennene kom på arbeid. Typografene var godt organiserte og tjente forholdsvis bra. Som lærling hadde han fem kroner i uka, mens svennene hadde15-20 kroner. Dette var en lønn som man den gangen var godt fornøyd med.

Aage Rønning var en av tre som stemte i mot ølbevilling til hotellene i Harstad. Fra Haalogaland 11. februar 1938.

Fra Harstad Tidende til Folkeviljen

Etter at han sluttet i Harstad Tidende, ble han trolig tilknyttet Folkeviljen. Det er usikkert om han var typograf og faktor i bladet, men vi vet at han en tid var formann i bladstyret i Folkeviljen, og at han var til stede under den dramatiske ”okkupasjonen” av bladet i desember 1923. Stillingen i Folkeviljen kunne neppe vært basert på heltid, da han etter 1921 også virket som ”vognmand”, som det het. Det betyr at han hadde fulgt i sin fars, John Rønnings, fotspor, som på denne tiden drev gårdsbruk og en stor skysstasjon med flere hester. John Rønnings fjøs og vognsjå lå like ovenfor der Harstad kino er i dag. Dette fjøset ble revet og flyttet til Eineberget i 1939, der det ennå sto i 2007.

Politikeren

Da Arbeiderpartiet ble splittet på sitt ekstraordinære landsmøte i november 1923, ble han en av stifterne av Norges Kommunistiske Parti, og måtte slutte i Folkeviljen. Han satte seg deretter i spissen for å samle inn andeler til kommunistavisa Dagens Nyheter, som kom med sitt første nummer i 1924. Han var blant de første som ble arrestert og forhørt da krigen kom til Harstad. Straks etterpå ble han frakjent alle offentlige verv. Det ble han som overtok farsgården og han hadde også drosjeløyve. Og det var vel som drosjeeier han var mest kjent av dem som bodde i byen og distriktet på den tiden. Men han ble også lagt merke til for sitt politiske engasjement. I tillegg til en imponerende liste av kommunale verv, deriblant som formannskaps- og bystyremedlem, var han kasserer i Harstad Arbeidersamfund i hele 55 år. Han var bror til Einar Rønning, som i sin tid startet Karmen frukt og tobakk og Haakon Rønning, som hadde kolonialforretningen H. Rønning, før de to brødrene sto sammen om kolonialbutikken Brødrene Rønning.

Noen kommunale tillitsverv i 1950-årene

Rønning hadde gjennom sitt lange politiske livet imponerende antall kommunale tillitsverv. Her nevnes bare noen fra 1950-årene for å vise spennvidden:

  • 1951/56. Likningsnemnd
  • 1952/55: Arbeidsnemnd, formann
  • 1952/55: Bystyre, medlem
  • 1952/55: Formannskap, varamann
  • 1952/55: Kommunikasjonskomité. Varamann
  • 1952/55: Trafikkutvalg for Harstad
  • 1952/55: Troms fylkes arbeidsnemnd
  • 1952/55: Trygdekassestyret
  • 1952/55: Trygdenemnd
  • 1952/55: Valgstyre
  • 1952/55. Fylkesvegstyret, valgmann
  • 1953 : Forsorgsstyre, varamann
  • 1953/56: Militære skjønnsnemnd for hester og kjøretøyer
  • 1953/65: Dyrevernsnemnd
  • 1954: Kommunal nemnd for uførhetstrygd, formann
  • 1954/56: Kulturvernnemd, medlem
  • 1955/56. Driftsutvalget, varamann

Kilder

Eksterne lenker