Aasmund Saamundsen Norgaard (1776–1864)

Aasmund Saamundsen Norgaard (født 14. oktober 1776 på Gjersund i Morgedal, død 27. november 1864 i Dalen) ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker». Familen kommer fra Huvestad i Kviteseid, Telemark.

Herman Olsen Gjellhus, Nesland i Vinje; Aasmund Norgaard, Dalen, portrettert i august 1857 av Adolph Tidemand

.

Personen

Hans far, Saamund Gjersund, hadde bygget Brunkeberg kirke, og Aasmund laget døpefont. I døpefonten fant en senere et brev der han forteller om seg selv:

«Ung reiste jeg til Kjøbenhavn for at lære noget og blandt andet var der en Englænder, der var Manikus og lærte paa Akademiet at tegne, hvorved vandt jeg nogen Færdighed i Smidning og Dreining og Gjørtlerarbeide og Grundene i Bygnings og Maskinvæsenet. Efter min hjemkomst blev jeg 1801 antaget af Jacob Aall, eier af Næs Jernværk som Værksmester, mod at saavel denne som hans Broder Niels Aall skulde bekoste Reiser i Udlandet for enmere at perfektionere mig, som skeede ved Reiser mest i Sverige. 1806 blev jeg færdig med Opførelsen af Ulefos Saugbrug og som jeg ikke kunde tiene toe

Herrer, blev det besluttet, at jeg fremdeles skulde blive hos Hr. Niels Aall.»[1]

Entreprenøren

Norgaard kom i ung alder til Jacob AallNes jernverk, der han bygde en masovn. Jacob Aall bekostet Norgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror Niels Aall (1769-1854) på Ulefos. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på Ulefoss fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av Ulefoss sagbruk (Ulefos Saugbrug). Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810. Samme år som han kom til Ulefoss ble han gift med Lovise Dorthea Smidt (1778–1861).

Telemark Museum «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard». Dette er det senere sådd tvil om, men,

«Hvorom alting er, saa er det sikkert nok, at Norgaard var byggeleder paa Brekke, idet regnskaberne viser, at han 1/4 1812 udbetales rd. 1500.0.0 «For Tilsyn med Bygningen i et Aar» og 16/10 1813 en «Gratification» for 1812 og et halvt aar af 1813.»[2]

Norgaard hadde studert kanalbygging i Sverige (Trollhätta-kanalen) og ble den første som lanserte planene om kanalisering av vassdraget oppover Telemark. Han framla også et forslag for sluseverket ved Løveid med detaljerte planer.

Hans slektning, skipsreder Simon Nordgaard, skrev:

«At han var den første som fremkastet ideene til sluseverket ved Løveid vil vel ingen bestride. Jeg har selv sett modellerne dertil, de var fullstendige og detaljerte utførdte og oppstillede på sagbekken på Dalen. Jeg tror han også var i Kristiania med modellerne, men han var forann sin tid, og ingen annen heftede sig med dem. Foruten modellerne til sluseverket gjorde han også vogner som gikk på jernbaneskinner og skulle være til at trække gods over Geiteryggen, de var indrettet således at når den ene vogn gikk opp gikk den andre ned. Også denne modell erindrer jeg at have seet».

Norgaard var en drivende kraft for byggingen av Telemarkskanalen og var også medlem i Vrangfoss-kommisjonen.

Aasmund Norgaard var farfar til Aasmund (Jacobsen) Norgaard, født 1853, som gjorde seg bemerket ved å bygge vannverk i Skien, og til ingeniør og medeier i Kristiania Mekaniske Verksted Oscar Nørgaard.

Samfunnsaktøren

Aasmund Norgaard kom også til å spille en rolle i det politiske liv. Han var med i den kommisjonen som som forhandlet med Sverige om unionen. Han representerte Bratsbergs amt ved det første overordentlige Storting høsten 1814 sammen med fogden Marcus Henrik Florentz. Han var med i deputasjon til Christian Frederik og senere med i delegasjonen på seks som reiste til Stockholm for å overlevere Grunnloven til kong Karl XIII.

Referanser

  1. Håndskrevet brev funnet i døpefonten i Brunkeberg kirke
  2. Et bidrag til Brekke gaards historie av Cato Aall, 1895

Litteratur