Aggi Kiønig (1893–1980)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Aggi Kiønigs kunngjøring om handel og agentur under navnet Agnes Kiønig
Foto: Skjermdump fra Norsk Kunngjørelsestidende (1928)
Skjermdump fra fangeprotokoll på Grini. Kiønig hadde fangenummer 2947.
Skjermdump fra bokomslaget på boka hennes «Damen fra Røde Kors» med broderitekst «Intet kan hindre en stjerne å tindre» (1975)

Agnes Gotfrida Schultz Kiønig, populært kalt "Aggi", født 29. november 1893 i Fredrikstad, død 4. oktober 1980 i Frogn i Akershus[1], var sykepleier og selvstendig næringsdrivende. Under andre verdenskrig var hun aktiv motstandskvinne. Hun debuterte som forfatter i en alder av 82 år.

Motstandskvinne

Hun jobbet i Røde Kors under andre verdenskrig. Selv om hun i starten hadde kvaler med å hjelpe fanger fordi hun skulle være nøytral Røde Kors-medarbeider, så blei hun aktiv motstandskvinne som dreiv med hjelp til fanger og flyktninger. Hun ga fangene godsaker, barbersåpe, lesestoff og bedre klær. Hun smugla ut livsviktige varsler til medsammensvorne.

Hun hørte lyder fra forhørsrommet nederst i korridoren på avdeling B på Møllergata 19. Det plaget henne å forholde seg nøytral, men selveste biskopen i Oslo, Eivind Berggrav, hjalp henne med å fjerne motforestillingene mot å hjelpe fangene.

Når den norske kirkes primas kan benytte seg av sin stilling for å tjene sine landsmenn, hvorfor ikke lille meg?

skreiv hun i boka si.[2]

Dermed blei hun mer og mer aktiv i sin tjeneste for sine landsmenn. Kiønig snakka flytende tysk og skjønte seg på tyskernes lynne. Hun var dessuten ugift og barnløs.

Jeg hadde nøkkelen som kan åpne alle dører. Resten er et spørsmål om løgn og bestikkelsen. Om frekkhet. Om å spille på riktige strenger i menneskers følelsesliv.

[3]

Som Røde-Kors-medarbeider var hun med den ukentlige transporten ut til fangeleiren på Grini. Hver tirsdag fikk de komme med lastebil og lasta bestod offisielt av mat og tobakk. [4] Hun fikk også tak i instrumenter som hun brakte til Grini, samt julepynt, lys, glitter og stas. [5] Kiønig prøvde å hjelpe Kåre Iversen Hafstad da han hadde vært på sykehusopphold på Ullevål sykehus og skulle forflyttes til fengselsopphold på Akershus festning. Kiønig ba om å få være med på transporten. Hun skriver i boka si «Damen fra Røde Kors»:

I den tynne dressen og turnskoene minnet han om en spurvunge som hadde falt ut av redet, og jeg pakket kåpen min om kring ham og tok ham på fanget. Fra et av mine gjemmer fant jeg frem noe snus og skrå, og så hvisket jeg til ham: «Se her, stapp i deg dette, spis så mye du kan. Da blir du syk igjen, og da tør de ikke annet enn å sende deg tilbake til Ullevål. I mellomtiden skal jeg finne ut om vi kan gjøre noe for å hjelpe deg.»

Men planen mislyktes, og jeg fikk aldri en sjanse til å gjøre noe mer for Kåre.

[6]

Hun blei selv arrestert 11. mai 1942 og satt på Grini, der hun fikk fangenummeret 2947. Hun blei løslatt 20. mai 1943.[7]

Utgivelser

Hun debuterte som forfatter i en alder av 82 år! Da kom hun ut med sin egen beretning om krigens dager.

Referanser

  1. Kiønig i Digitalarkivet.
  2. Kiønig, Aggi: Damen fra Røde kors. Gyldendal, 1975, s. 19. ISBN 8205083940 | 8205083959. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Kiønig, Aggi: Damen fra Røde kors. Gyldendal, 1975, s. 17. ISBN 8205083940 | 8205083959. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Kolloen, Ingar Sletten: Nå må vi tåle alt. Gyldendal, 2021, s. 50. ISBN 9788205513815. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Kolloen, Ingar Sletten: Nå må vi tåle alt. Gyldendal, 2021, s. 54. ISBN 9788205513815. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Kiønig, Aggi: Damen fra Røde kors. Gyldendal, 1975, s. 79–84. ISBN 8205083940, 8205083959. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Kiønig på Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945. Besøkt 07.11.2024. https://fanger.no/persons/38237

Kilder og litteratur

Eksterne lenker