Ala Sandberg (1891–1975)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Ala Sandberg (1891-1975)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Urds medarbeidere: Bridgespaltist Ala Sandberg.

Ala Sandberg, egentlig Alette (født 16. februar 1891 i Kristiania, død 17. oktober 1975[1] samme sted) var kontordame, oversetter, bridgelærer og spaltist. I perioder bodde hun i Cambridge og Paris. I 1925 oversatte hun boka Virginia og hennes kavalerer av F. E. Baily.[2]

Kontorarbeid

Under første verdenskrig arbeida hun med bank- og bankier-foretagender. Hun arbeida blant annet hos en børsmegler i Paris. Senere arbeida for den norske filialen av Bergmetal, som på det tidspunktet var det tredje største firmaet i metallbransjen. Etter at Bergmetal hadde trukket seg ut av Norge, begynte hun å arbeide som bokholder for Eivind Eckbo i advokatfirmaet Eckbo & Rygh. Her ble hun værende til 1953, gjennom bankkrisa i 1925, og andre verdenskrig. Dette var et stort kontor, og foruten advokatene var kollegaene blant annet kontorsjef Ellen Foslie, advokat Arne Ryghs bokholder Ingrid Nilsen, stenograf Margaretha Barth og ikke minst Signe Christensen. Om tida hos høyesterettsadvokaten fortalte hun:

Alle liker å bruke sine evner. Det kan det neppe være tvil om. For meg var det denne enkle kjensgjerningen som gjorde mine 28 år hos advokat Eckbo til den interessante tid den ble for meg.[3]

Bridge

Gjennom 30-tallet var hun en fast deltager i større bridgeturneringer, og i 1932 ble hun bridgelærer, autorisert av Norges bridgeforbund. I Dagbladet ble det rapportert at dette trolig var den første autorisasjon av bridgelærere i Europa.[4] Fem personer fikk autorisasjon som bridgelærere på dette tidspunktet: arkitekt Morten Wagle, fondsmegler Isak Nielsen, overrettssakfører O. Krefting, Ala Sandberg og Per Bang. Fra dette tidspunktet annonserte hun for birdgekursene sine i osloavisene.

Fra 1933 hadde hun et fast bridgespalte i ukebladet Urd hver 14. dag. I Urd fikk hun også nytte av andre deler av kompetansen sin, og skrev blant annet en artikler om "penger og pengeforhold" i 1934.[5] Hun redigerte Oslo illustrerte sin Bridgeavis i 1934,[6] og utga også Kortfattet utdrag av Culbertsons meldesystem.

Kilder

  1. Gravferdsetaten i Oslo
  2. For persondata, se: Alette Sandberg i Historisk befolkningsregister
  3. Sitatet er del av en lengre fortelling, gjengitt i: Nils Kaurin, Høyesterettsadvokatene Eivind Eckbo og Arne Rygh : minner og utsyn fra ungdommen og fra 50 års samarbeid 1912-1962, Eckbos legater, Oslo 1963. Digital versjonNettbiblioteket
  4. Dagbladet, 12 november 1932. Digital versjonNettbiblioteket
  5. Tom Brenne. Norske julehefter : de litterære juleheftene fra 1880 til i dag, Messel forlag, 2009. Digital versjonNettbiblioteket
  6. Aftenposten 27. januar 1934. Digital versjonNettbiblioteket